onsdag 1. april 2009
Filmanmeldelse av kortfilmen Vinterland
Film: Vinterland
Sjanger: Drama
Regi: Hashman Zaman
Skuespillere: Raouf Saraj, Shler Rahnoma, Kawa Gilli, Alibag Salimi
Lengde: 53min
Sensur: Tillatt for alle
Terningkast: 3
Produksjonsår: 2006
Vinterland hadde premiere i 2007, og ble tatt imot med blandete følelser. Regissør Hashman Zaman er tideligere kjent for kortfilmen Bawke som var å se i 2005. Filmen handler om kurdiske innvandreren Renas som bor alene langt nord i Norge. Han skal gifte seg med den vakre Irakeren Fermesk som han har forelsket seg i gjennom et bilde. Fermesk skal flytte til Renas, og tar flyet fra Nord – Iraq. Renas blir utrolig forbauset over hvor stygg henne er da de møttes på flyplassen. Slik fortsetter historien til begge angrer på avgjørelsen og de skiller lag.
Målgruppen for filmen er uten tvil innvandrere og andre voksne som vil se hvordan muslimske ekteskap foregår, og at det i mange tilfeller galt. Hele handlingen bygger på den muslimske kulturen, noe vi ser om og om igjen. Dette er noe av det eneste gode jeg ser i filmen. Det at vi får se såpass mye av hvordan muslimske ekteskap dannes og hvor langt familiene er villige til å gå setter et særpreg på denne kortfilmen.
Jeg ser tydelig at regissøren har prøvd å lage en humoristisk og varm film, noe som jeg mener de har mislyktes med. Det aller meste av humoren faller ikke i smak, og jeg syntes ikke synt på Renas og Fermesk i det hele tatt. Flere hendelser og mer dramatikk hadde nok også gjort seg godt.
Det som er bra med filmen er innsikten vi får i det lille miljøet hvor Renas bor. Problemstillingen blir framstilt på en god måte, og skuespillerne gjør en super jobb. Språket i filmen er meget variert. Renas prater ikke godt norsk, og Fermesk prater bare kurdisk. De andre norske menneskene vi får se prater lite, og når de først prater går det for det meste i samisk. Disse kontrastene mellom to forskjellige kulturen er framstilt på en god måte.
Filmen Vinterland falt overhode ikke i smak hos meg. Med dårlig humor som ikke faller i smak hos flertallet, og med få godfølser når ikke denne filmen høyere opp enn en 3-er på min terning.
Bilde: Vinterland
onsdag 18. mars 2009
Til alle hundeeiere og hesteeiere som ikke plukker opp etter dyrene deres...
Jeg tok meg en joggetur etter skolen i dag fordi det var så fint vær! Men…da jeg kom opp fortauet ved hovedveien var det første som møtte meg en SVÆR hestepære. Som dere sikkert skjønner var ikke dette så veldig deilig i og med at snøen smeltet som bare det, og smeltevannet rant gjennom hestepæren. DELICIOUS! Jaa jaa tenkte jeg og jogget videre uten noen bekymringer. Etter å ha jogget et par hundre meter til, møtte jeg en…ja dere kan vel gjette det…enda en pære. Denne var faktsik enda større, og enda mer smeltevann hadde rent gjennom den så den var på en mystisk måte spredd utover fortauet. Namm namm tenkte jeg og løp videre mens lunsjen min var på vei opp igjen. Resten av joggeturen var det vanskelig å unngå å se all avføringen fra hunder og hester langs veiene. Hesteeiere og hundeeiere: SKJERP DERE!
Denne historien er faktisk sann. Jeg har sett meg utrolig lei av dyreeiere som ikke plukker opp avføringen til dyrene sine når de vandrer i gatene eller i naturen. Har de noen gang hørt om å ta hensyn til andre joggere og vandre? Det tror jeg neppe. Jeg kan gå med på at det blir problematisk for hesteeiere å ta med seg hestepærene når de er på sine såkalte ”rideturer”, men de kunne vel litt diskré hatt med seg en liten spade og dyttet møkka ut av fortauet og ned i grøftekanten hvor det fungerer som gjødsel!
Men men…dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle. Mange er veldig flinke til å plukke opp den 37.3 graders avføringen i små bærbare plastposer. Nå som det er så mye fokus på at vi ikke skal kaste søppel på gata, må det vel være mulig å få fram at avføring ikke er noe særlig bedre. Jeg sier det igjen, SKJERP DERE!
Her er det bare å legge igjen en kommentar! Jeg vil gjerne høre deres meninger om denne saken.
Max Manus
Det at vi fikk se Max Manus med klassen var utrolig kult. Jeg har sett filmen en gang før og likte den veldig godt. Max Manus er definitivt den beste norske filmen jeg har sett. Det at vi fikk møte Espen Sandberg og Joachim Rønning var også veldig positivt. Det hørtes ut som de var vanskelige å få tak i i disse dager så det var bra de tok seg tid til å vise litt bonusmateriale fra Dvd-en og svare på spørsmålene vi spilte. En meget bra dag!
Traileren for Max Manus:
Traileren for Max Manus:
Mine filmvaner
Jeg liker film utrolig godt. Det er tre sjangere jeg liker spesielt godt. Det er action, komedie og skrekkfilm. Action fordi jeg digger store eksplosjoner, overdrivelser og skyting, komedie fordi jeg elsker å se filmer som gir meg latterkrampe og skrekkfilm fordi de gir meg sug i magen og får meg til å skvette!
De aller fleste filmene jeg har sett har jeg sett hjemme med venner. Når det kommer store og kjente filmer på kino ser jeg dem som oftest der, som for eksempel Lord Of The Rings, Harry Potter, James Bond og Max Manus. Det å se en film på kino setter jeg mye høyere pris på enn å se en hjemme på DVD. Dette er fordi filmene på kino blir vist på storskjerm og med utrolig god lyd, som gjør filmopplevelsen mye bedre.
Min yndlingsfilm er uten tvil den amerikanske komedien Hot Rod. Denne filmen er det morsomste jeg noen sinne har sett. Jeg har sett Hot Rod sikkert 15 ganger, og den er like morsom hver gang. Kort fortalt handler filmen om den selverklærte stuntmannen Rod Kimble som skal hoppe over 15 busser med mopeden sin, for å tjene penger til en hjerteoperasjon for stefaren sin. Jeg vil anbefale alle å se denne filmen. Den er helt sykt bra!
En annen film jeg vil anbefale er krigsfilmen Saving Private Ryan. Filmen handler om invasjonen i Normanide under andre verdenskrig. Det som gjør filmen så utrolig bra er de intense scenene fra landgangen på Omaha Beach. Her får man tjue minutter med rent krigshelvete rett inn i stua. Mesteparten av filmen handler om jakten på menig James Francis Ryan. Mannen (broren til James) som leder etterforskningen spilles av Tom Hanks.
Bilde: Scary
War
Her er et klipp fra Hot Rod:
De aller fleste filmene jeg har sett har jeg sett hjemme med venner. Når det kommer store og kjente filmer på kino ser jeg dem som oftest der, som for eksempel Lord Of The Rings, Harry Potter, James Bond og Max Manus. Det å se en film på kino setter jeg mye høyere pris på enn å se en hjemme på DVD. Dette er fordi filmene på kino blir vist på storskjerm og med utrolig god lyd, som gjør filmopplevelsen mye bedre.
Min yndlingsfilm er uten tvil den amerikanske komedien Hot Rod. Denne filmen er det morsomste jeg noen sinne har sett. Jeg har sett Hot Rod sikkert 15 ganger, og den er like morsom hver gang. Kort fortalt handler filmen om den selverklærte stuntmannen Rod Kimble som skal hoppe over 15 busser med mopeden sin, for å tjene penger til en hjerteoperasjon for stefaren sin. Jeg vil anbefale alle å se denne filmen. Den er helt sykt bra!
En annen film jeg vil anbefale er krigsfilmen Saving Private Ryan. Filmen handler om invasjonen i Normanide under andre verdenskrig. Det som gjør filmen så utrolig bra er de intense scenene fra landgangen på Omaha Beach. Her får man tjue minutter med rent krigshelvete rett inn i stua. Mesteparten av filmen handler om jakten på menig James Francis Ryan. Mannen (broren til James) som leder etterforskningen spilles av Tom Hanks.
Bilde: Scary
War
Her er et klipp fra Hot Rod:
Informasjonsfilm om Sandvika
For tre uker siden begynte vi med å planlegge en reklame/info film for Sandvika Videregående Skole. Vi ble delt inn i grupper på seks. Jeg kom på en kjempe bra gruppe med Anja, Ole, Alex og Katinka. Denne første dagen vi fikk jobbe med filmen diskuterte vi hvordan vi skulle lage filmen. Et manus ble også startet på.
Den neste norskdagen vi fikk jobbe med prosjektet hadde jeg tatt med et digitalkamera med mulighet for opptak av video. Anja og jeg løp rundt på skolen og tok bilder og film. Samtidig satt Alexander, Ole og Katinka og grublet med på manuset.
Den tredje norskdagen brukte vi hele dagen til redigering. Vi fikk også tatt siste rest av bilder og video som gjensto. Vi fant fort ut at redigeringen tok mye lenger tid enn fotografering og filmopptak. Vi ble ikke ferdig med sluttproduktet denne dagen, så jeg og Katinka satt igjen på skolen neste dag for å gjøre enda litt mer. Dagen før vi skulle vise fram sluttproduktet vårt satt hele gruppa igjen etter skolen for å redigere ferdig. Dette tok meget lang tid. Vi satt faktisk på skolen helt til klokka syk den tirsdagen.
Det vi la vekt på i filmen var at den skulle få oppmerksomhet, samtidig som den kom med et godt budskap. Dette fikk vi til utrolig bra. Bildene kom i fokus denne gangen. Design, farger og elevene sto i fokus, noe som kom godt fram. Vi brukte også en del tekst slik at informasjonen nådde seeren. Den største utfordringen vi møtte under arbeidsprosessen var tid. Mesteparten av tiden gikk bort til redigering. Personlig syntes jeg vi burde hatt en uke til på prosjektet. Jeg mener dette ville ført til flere gode resultater enn det de forskjellige gruppene i klassen leverte…Det jeg er mest fornøyd med i filmen er de gode bildene og den fengende og ”catchie” musikken.
For å være ærlig ble jeg ikke særlig imponert over en del av de andres filmer. Men… de aller fleste hadde etter min mening fått et godt sluttprodukt. Jeg likte spesielt filmen til gruppe 1 og 5. De hadde en god håndfull humor. Det de manglet som vi hadde med var nok informasjon.
Jeg likte veldig godt oppgaven om reklame/informasjonsfilmen. Det at vi får en annerledes oppgave syntes jeg er meget viktig. Dette gir inspirasjon og arbeidslyst. Til slutt vil jeg si at jeg er meget fornøyd med sluttproduktet og er fornøyd med at vi kom videre med gruppe 1 til finalen!
Den neste norskdagen vi fikk jobbe med prosjektet hadde jeg tatt med et digitalkamera med mulighet for opptak av video. Anja og jeg løp rundt på skolen og tok bilder og film. Samtidig satt Alexander, Ole og Katinka og grublet med på manuset.
Den tredje norskdagen brukte vi hele dagen til redigering. Vi fikk også tatt siste rest av bilder og video som gjensto. Vi fant fort ut at redigeringen tok mye lenger tid enn fotografering og filmopptak. Vi ble ikke ferdig med sluttproduktet denne dagen, så jeg og Katinka satt igjen på skolen neste dag for å gjøre enda litt mer. Dagen før vi skulle vise fram sluttproduktet vårt satt hele gruppa igjen etter skolen for å redigere ferdig. Dette tok meget lang tid. Vi satt faktisk på skolen helt til klokka syk den tirsdagen.
Det vi la vekt på i filmen var at den skulle få oppmerksomhet, samtidig som den kom med et godt budskap. Dette fikk vi til utrolig bra. Bildene kom i fokus denne gangen. Design, farger og elevene sto i fokus, noe som kom godt fram. Vi brukte også en del tekst slik at informasjonen nådde seeren. Den største utfordringen vi møtte under arbeidsprosessen var tid. Mesteparten av tiden gikk bort til redigering. Personlig syntes jeg vi burde hatt en uke til på prosjektet. Jeg mener dette ville ført til flere gode resultater enn det de forskjellige gruppene i klassen leverte…Det jeg er mest fornøyd med i filmen er de gode bildene og den fengende og ”catchie” musikken.
For å være ærlig ble jeg ikke særlig imponert over en del av de andres filmer. Men… de aller fleste hadde etter min mening fått et godt sluttprodukt. Jeg likte spesielt filmen til gruppe 1 og 5. De hadde en god håndfull humor. Det de manglet som vi hadde med var nok informasjon.
Jeg likte veldig godt oppgaven om reklame/informasjonsfilmen. Det at vi får en annerledes oppgave syntes jeg er meget viktig. Dette gir inspirasjon og arbeidslyst. Til slutt vil jeg si at jeg er meget fornøyd med sluttproduktet og er fornøyd med at vi kom videre med gruppe 1 til finalen!
søndag 8. mars 2009
Reklame
Reklame er en virksomhet for å markedsføre og gjøre folk kjent med selgerens produkt. Ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr ”å rope igjen og igjen”. Vi ser reklame hele tiden og over alt. Det er på TV, radio og på nettet vi ser og hører mest reklame. Andre steder vi ser reklame er på busstasjonen, aviser, reklameblader, magasiner, plakater osv. En reklame kjennetegnes ved at den er kort, gir et budskap, ofte rett på sak og at den er fengende slik at de som ser på den husker den.
Reklameanalyse av Kavli Kaviar reklame
Reklamen for Kavli Kaviar gikk på tv i 2007/2008. Reklamen reklamerer for Kavlis to kaviartyper; Kaviar Original og Kavli Mix. Hensikten med annonsen er å få folk til å kjøpe produktet det reklameres for. Målgruppen for reklamen til Kavli er generelt til alle som liker kaviar, og spesielt til voksne som sliten med å få barnet sitt til å spise.
Reklamen starter ved at vi ser en mor og en far som forsøker å få barnet sitt til å spise. Vi ser ikke noen overskrift eller noe annet som forteller oss hva de reklamere for i starten av reklamefilmen. Reklamen lover heller ingen ting i starten. I neste del av reklamefilmen ser vi en liten gutt som kaster maten som han får av faren sin på gulvet. Det er tydelig at gutten er veldig kresen, og vil ikke spise. Videre ser vi at faren smører på Kavlis Kaviar på en brødskive, og gir den til sønnen sin. Deretter ser vi det skeptiske ansiktet på gutten. Han tar en bit og ser veldig fornøyd ut. Han drar opp en rød kassettspiller og setter på sangen ”Thats the way I like it”, mens han danser oppå bordet samtidig som foreldrene er overrasket over hva han driver med. Helt på slutten av reklamefilmen kommer to snurrende Kavli Kaviartuber fram, og budskapet blir klart. Vi får presentert at dette er en nyhet fordi det står ”Nyhet! Kavli Kaviar med ny smak. I tillegg ser vi slagordet til Kavli som er Alle liker Kavli.
Det er veldig lett å se hvordan stemningen i reklamen er. På den siden hvor moren og faren sitter er det brukt få farger som viser at de ikke er så begeistret for at ungen ikke spiser. Gutten er kledd i en rød genser som ofte brukes i reklame for å vekke oppmerksomhet. Også kassettspilleren er rød. Det er veldig lite språkbruk i reklamen. Ingen av de tre personene i reklamen snakker, men de bruker utrykk som hmmm og andre lyder de lager for å utrykke seg. Det største virkemiddelet i reklamen er humor. Når gutten setter på musikk og begynner å danse skal det mye til for ikke å trekke på smilebåndet. Et annet eksempel på at reklamen gjør at folk følger med er når gutten kaster tallerkenen med maten ned på gulvet som går i tusen knas.
Kavlis reklame spiller mest på humor. Budskapet kommer lett fram i slutten av reklamefilmen, og det er vanskelig og ikke le. Filmen vekker oppmerksomheten til seerne. Det er også lett å se hvem målgruppen er. Hele reklamen er sammenhengende og alle delene støtter budskapene i reklamen. Reklamen virker overraskende når gutten danser på bordet. Dette får reklamen pluss for. Jeg liker denne reklamen utrolig godt fordi den er veldig morsom og original.'
Reklameanalyse av Kavli Kaviar reklame
Reklamen for Kavli Kaviar gikk på tv i 2007/2008. Reklamen reklamerer for Kavlis to kaviartyper; Kaviar Original og Kavli Mix. Hensikten med annonsen er å få folk til å kjøpe produktet det reklameres for. Målgruppen for reklamen til Kavli er generelt til alle som liker kaviar, og spesielt til voksne som sliten med å få barnet sitt til å spise.
Reklamen starter ved at vi ser en mor og en far som forsøker å få barnet sitt til å spise. Vi ser ikke noen overskrift eller noe annet som forteller oss hva de reklamere for i starten av reklamefilmen. Reklamen lover heller ingen ting i starten. I neste del av reklamefilmen ser vi en liten gutt som kaster maten som han får av faren sin på gulvet. Det er tydelig at gutten er veldig kresen, og vil ikke spise. Videre ser vi at faren smører på Kavlis Kaviar på en brødskive, og gir den til sønnen sin. Deretter ser vi det skeptiske ansiktet på gutten. Han tar en bit og ser veldig fornøyd ut. Han drar opp en rød kassettspiller og setter på sangen ”Thats the way I like it”, mens han danser oppå bordet samtidig som foreldrene er overrasket over hva han driver med. Helt på slutten av reklamefilmen kommer to snurrende Kavli Kaviartuber fram, og budskapet blir klart. Vi får presentert at dette er en nyhet fordi det står ”Nyhet! Kavli Kaviar med ny smak. I tillegg ser vi slagordet til Kavli som er Alle liker Kavli.
Det er veldig lett å se hvordan stemningen i reklamen er. På den siden hvor moren og faren sitter er det brukt få farger som viser at de ikke er så begeistret for at ungen ikke spiser. Gutten er kledd i en rød genser som ofte brukes i reklame for å vekke oppmerksomhet. Også kassettspilleren er rød. Det er veldig lite språkbruk i reklamen. Ingen av de tre personene i reklamen snakker, men de bruker utrykk som hmmm og andre lyder de lager for å utrykke seg. Det største virkemiddelet i reklamen er humor. Når gutten setter på musikk og begynner å danse skal det mye til for ikke å trekke på smilebåndet. Et annet eksempel på at reklamen gjør at folk følger med er når gutten kaster tallerkenen med maten ned på gulvet som går i tusen knas.
Kavlis reklame spiller mest på humor. Budskapet kommer lett fram i slutten av reklamefilmen, og det er vanskelig og ikke le. Filmen vekker oppmerksomheten til seerne. Det er også lett å se hvem målgruppen er. Hele reklamen er sammenhengende og alle delene støtter budskapene i reklamen. Reklamen virker overraskende når gutten danser på bordet. Dette får reklamen pluss for. Jeg liker denne reklamen utrolig godt fordi den er veldig morsom og original.'
tirsdag 24. februar 2009
Den svenske filmsuksessen "Mitt liv som hund"
"Man måste jämföra!"
Spillefilmen ”Mitt liv som hund” kom ut i 1985. Denne filmen ble det virkelige gjennombruddet for den svenske regissøren Lasse Hallström. Hallström er en veldig kjent svensk regissør som blant annet har regi i filmer som ”Siderhus-reglene”, "Sjokolade”, og ”Hva er det med Gilbert Grape?". Hallström har også vært nominert til Oscar hele tre ganger. Filmen er basert på romanen til Reidar Jönsson. Manuset til filmen ble skrevet i et samarbeid mellom Hallström og Jönsson. Denne filmen er en barndomskildring og handler om den vanskelige barndommen til 10 år gamle Ingemar Johansson. Da filmen kom ut på midten av 80-tallet ble den tatt med storm. Publikum ble svært overrasket over hvor god filmen til Hallström var, og han fikk oppmerksomhet. Filmen ble nominert til to Oscar, og ble belønnet med Guldbaggen som er en svensk filmpris.
Filmen ”Mitt lov som hund” handler om deler av barndommen til 10 år gamle Ingemar Johansson. Moren lider av tuberkulose og kommer ikke særlig godt overens med Ingemar. Etter mye krangling og uroligheter bestemmer familien seg for å sende Ingemar til onkelen sin i Småland, samtidig som moren må på sykehus. Her lever de et helt annet liv enn det Ingemar er vant til hjemme i byen. Får å komme bort fra den urolige hverdagen tyr han til han egenkomponerte ”overlevelsesteknikk”. "Man måste jämföra!" Han sammenlikner hele tiden seg selv med hunden Laika som ikke hadde det så bra. Anslaget i filmen er når Ingemar må flytte til onkelen sin. Dette er også historiens store vendepunkt. I filmen møter vi hovedpersonen Ingemar, moren, storebroren, onkelen og familien i Småland, den hyggelige damen på glassblåseriet og mange flere. Vi møter mange forskjellige personer i filmen fordi den handler om to forskjellige miljøer. Hele historien blir fortalt i kronologisk rekkefølge. Nesten helt på slutten i filmen får vi se noen tilbakeblikk av hva vi har sett tidligere. Disse tilbakeblikkene gjør oss oppmerksomme på hvorfor Ingemar har flyttet, og hvorfor situasjonen er som den er. Tilbakeblikkene har en stor virkning, og er faktisk ganske sterke.
Miljøet i filmen er hentet fra tidlig på 80-tallet i Sverige. Familien Johansson er en familie med mange problemer. Moren er sengeliggende på grunn av tuberkulose, storebroren til Ingemar har sine egne problemer, og det er tydelig at han også sliter. Forholdet mellom moren og Ingemar er dårlig. Til tross for morens sykdom prøver stadig vekk Ingemar å få henne til å le. Han prøver stadig nye metoder, men moren er uinteressert og gjemmer seg i å lese bøker. Forholde mellom dem blir stadig verre utover filmen, og kranglene ender som oftest med at moren får et aggressivt anfall. Forholdet mellom Ingemar og broren hans er heller ikke så bra. Broren blir oppgitt over Ingemar fordi han hele tiden skal irritere og være i veien. Broren liker også å plage Ingemar ved å sikte på hunden hans Sickan. Sickan er Ingemars beste venn, og Ingemar blir helt knust når de må sende han” kennelen”. Miljøet i Småland er helt forskjellig fra bymiljøet hvor Ingemar egentlig bor. I Småland er det et voksenmiljø hvor man må klare seg selv. I Småland tilbringer Ingemar og onkelen hans mest tid hjemme og på glassmakeriet. Onkelen er en hyggelig mann som liker Ingemar for den han er. Onkelen virker faktisk litt dom til tider. På landet får Ingemar seg nye venner. En av disse er ”guttejenta” Saga. Sage er begeistret for Ingemar. Saga er en veldig god fotballspiller, men hun får bare spille fordi de andre på laget tror henne er en gutt. Hun har begynt å få pupper, og Ingemar hjelper til med å skule dem. Ingemar og Saga får et godt vennskap. Oppholdet i Småland virker positivt på Ingemar, og han får til slutt livsgleden tilbake. I motsetning til Ingemars positive utvikling i filmen går det bare nedover for moren, som til slutt dør. Det er veldig klart å se virkemidlene som er brukt for å karakterisere de forskjellige personene i filmen. Ved for eksempel å se på moren ser vi at raseriutbruddene og de rare tingene hun gjør, som å lese, beskriver henne. Ingemar bruker ofte pene klær, dette er nok for å karakterisere han som veslekoksen.
Hele filmen skildrer to helt forskjellige miljøer. Vi har hjemstedet til Ingemar og dit hvor han etter hvert flytter, Småland. Filmen skildrer meget godt disse plassene, og er to helt tydelige motsetninger som betyr mye. Bildeutsnittet i filmen er litt spesielt. Kameraet fokuserer mye på ansiktene for å utrykke følelsene på de forskjellige karakterene i filmen. Klippingen er det ikke noe spesielt med. Filmen har veldig få kamerabevegelser, og går heller inn i et nytt bilde enn å følge de forskjellige personene når de beveger seg. Musikken i filmen er rolig og avslappende. Det er lange deler uten musikk, noe som får oss til å være oppmerksom på hva de sier. Lysbruken i filmen er stor. I de aller fleste scenene er det mye lys, og vi får sjeldent se mørke scener.
”Mitt liv som hund” er en fantastisk barndomskildring med regissør Hallström på sitt beste. Dette er en film med gode karakterskildringer og med mange gode poeng. Temaet i filmen er å ha en vanskelig oppvekst. Budskapet i filmen er at vi mennesker er forskjellige og med ulike krav. Jeg likte filmen ganske godt. Til tiden var den faktisk ganske morsom, men også kjedelig. Jeg likte spesielt godt de gode karakterskildringene. Filmen holder god standard til og med i dag. Alt i alt syntes jeg filmen var god, grunnet godt skuespill og et godt tema og budskap.
Bildene er hentet fra: bilde 1 bilde 2
Her kan du se flere deler fra filmen:
Spillefilmen ”Mitt liv som hund” kom ut i 1985. Denne filmen ble det virkelige gjennombruddet for den svenske regissøren Lasse Hallström. Hallström er en veldig kjent svensk regissør som blant annet har regi i filmer som ”Siderhus-reglene”, "Sjokolade”, og ”Hva er det med Gilbert Grape?". Hallström har også vært nominert til Oscar hele tre ganger. Filmen er basert på romanen til Reidar Jönsson. Manuset til filmen ble skrevet i et samarbeid mellom Hallström og Jönsson. Denne filmen er en barndomskildring og handler om den vanskelige barndommen til 10 år gamle Ingemar Johansson. Da filmen kom ut på midten av 80-tallet ble den tatt med storm. Publikum ble svært overrasket over hvor god filmen til Hallström var, og han fikk oppmerksomhet. Filmen ble nominert til to Oscar, og ble belønnet med Guldbaggen som er en svensk filmpris.
Filmen ”Mitt lov som hund” handler om deler av barndommen til 10 år gamle Ingemar Johansson. Moren lider av tuberkulose og kommer ikke særlig godt overens med Ingemar. Etter mye krangling og uroligheter bestemmer familien seg for å sende Ingemar til onkelen sin i Småland, samtidig som moren må på sykehus. Her lever de et helt annet liv enn det Ingemar er vant til hjemme i byen. Får å komme bort fra den urolige hverdagen tyr han til han egenkomponerte ”overlevelsesteknikk”. "Man måste jämföra!" Han sammenlikner hele tiden seg selv med hunden Laika som ikke hadde det så bra. Anslaget i filmen er når Ingemar må flytte til onkelen sin. Dette er også historiens store vendepunkt. I filmen møter vi hovedpersonen Ingemar, moren, storebroren, onkelen og familien i Småland, den hyggelige damen på glassblåseriet og mange flere. Vi møter mange forskjellige personer i filmen fordi den handler om to forskjellige miljøer. Hele historien blir fortalt i kronologisk rekkefølge. Nesten helt på slutten i filmen får vi se noen tilbakeblikk av hva vi har sett tidligere. Disse tilbakeblikkene gjør oss oppmerksomme på hvorfor Ingemar har flyttet, og hvorfor situasjonen er som den er. Tilbakeblikkene har en stor virkning, og er faktisk ganske sterke.
Miljøet i filmen er hentet fra tidlig på 80-tallet i Sverige. Familien Johansson er en familie med mange problemer. Moren er sengeliggende på grunn av tuberkulose, storebroren til Ingemar har sine egne problemer, og det er tydelig at han også sliter. Forholdet mellom moren og Ingemar er dårlig. Til tross for morens sykdom prøver stadig vekk Ingemar å få henne til å le. Han prøver stadig nye metoder, men moren er uinteressert og gjemmer seg i å lese bøker. Forholde mellom dem blir stadig verre utover filmen, og kranglene ender som oftest med at moren får et aggressivt anfall. Forholdet mellom Ingemar og broren hans er heller ikke så bra. Broren blir oppgitt over Ingemar fordi han hele tiden skal irritere og være i veien. Broren liker også å plage Ingemar ved å sikte på hunden hans Sickan. Sickan er Ingemars beste venn, og Ingemar blir helt knust når de må sende han” kennelen”. Miljøet i Småland er helt forskjellig fra bymiljøet hvor Ingemar egentlig bor. I Småland er det et voksenmiljø hvor man må klare seg selv. I Småland tilbringer Ingemar og onkelen hans mest tid hjemme og på glassmakeriet. Onkelen er en hyggelig mann som liker Ingemar for den han er. Onkelen virker faktisk litt dom til tider. På landet får Ingemar seg nye venner. En av disse er ”guttejenta” Saga. Sage er begeistret for Ingemar. Saga er en veldig god fotballspiller, men hun får bare spille fordi de andre på laget tror henne er en gutt. Hun har begynt å få pupper, og Ingemar hjelper til med å skule dem. Ingemar og Saga får et godt vennskap. Oppholdet i Småland virker positivt på Ingemar, og han får til slutt livsgleden tilbake. I motsetning til Ingemars positive utvikling i filmen går det bare nedover for moren, som til slutt dør. Det er veldig klart å se virkemidlene som er brukt for å karakterisere de forskjellige personene i filmen. Ved for eksempel å se på moren ser vi at raseriutbruddene og de rare tingene hun gjør, som å lese, beskriver henne. Ingemar bruker ofte pene klær, dette er nok for å karakterisere han som veslekoksen.
Hele filmen skildrer to helt forskjellige miljøer. Vi har hjemstedet til Ingemar og dit hvor han etter hvert flytter, Småland. Filmen skildrer meget godt disse plassene, og er to helt tydelige motsetninger som betyr mye. Bildeutsnittet i filmen er litt spesielt. Kameraet fokuserer mye på ansiktene for å utrykke følelsene på de forskjellige karakterene i filmen. Klippingen er det ikke noe spesielt med. Filmen har veldig få kamerabevegelser, og går heller inn i et nytt bilde enn å følge de forskjellige personene når de beveger seg. Musikken i filmen er rolig og avslappende. Det er lange deler uten musikk, noe som får oss til å være oppmerksom på hva de sier. Lysbruken i filmen er stor. I de aller fleste scenene er det mye lys, og vi får sjeldent se mørke scener.
”Mitt liv som hund” er en fantastisk barndomskildring med regissør Hallström på sitt beste. Dette er en film med gode karakterskildringer og med mange gode poeng. Temaet i filmen er å ha en vanskelig oppvekst. Budskapet i filmen er at vi mennesker er forskjellige og med ulike krav. Jeg likte filmen ganske godt. Til tiden var den faktisk ganske morsom, men også kjedelig. Jeg likte spesielt godt de gode karakterskildringene. Filmen holder god standard til og med i dag. Alt i alt syntes jeg filmen var god, grunnet godt skuespill og et godt tema og budskap.
Bildene er hentet fra: bilde 1 bilde 2
Her kan du se flere deler fra filmen:
tirsdag 10. februar 2009
Analyse av musikkvideoen til 156
I denne ukas bloggoppgave skulle vi analysere en musikkvideo. Jeg valgte å se nærmere på videoen til 156 av det danske bandet Mew. Jeg valgte denne sangen fordi jeg har hørt mye på den og syntes den er veldig bra. Jeg har aldri satt meg inn i teksten til sangen før nå, så dette blir spennende. Før du leser videre vil jeg at du ser musikkvideoen slik at du får mer fårståelse av det jeg skriver. Musikkvideoen ligger nederst i innlegget.
Sangen 156 kommer fra Mews tredje album. Albumet kom ut i 2003, og er etter min mening det aller beste albumet til Mew. Albumet har veldig mange fengende og bra sanger og 156 er en av dem. Mew spiller musikk innenfor sjangeren progressiv rock, også bare kalt prog. Kjennetegn innenfor prog sjangeren er lange sanger med svært variable partier, og at bandet bruker også flere instrumenter enn de grunnlegende man finner i rock. Mew bruker også instrumenter som fløyte og synth.
Sangen handler om en mann som er veldig forelsket i kvinnen Callie. Han holder øye med henne, og prøver å passe på at ingen ting skjer med henne. Det virker ikke som Callie bryr seg så veldig mye om elskeren hennes, og overser han. Han sammenlikner henne med et snøskred, noe som jeg tror betyr at hun er kald og uforutsigbar.
Musikkvideoen er tegnet for hånd. Videoen er satt sammen av enkeltbilder som samsvarer med teksten. I refrenget og noen av versene er det tegnefilm og ikke stillbilder. Jeg vil si at teksten og videoen egentlig ikke henger sammen, men også samtidig henger sammen som hånd i hanske. Dette er fordi at du ikke kan se for deg musikkvideoen hvis du bare leser teksten. Det står for eksempel ingen ting om en elefant eller sjørøvere i teksten, som musikkvideoen handler om. Hvis du ser på musikkvideoen vil du skjønne at teksten og videoen henger sammen. Stillbildene handler om hva de synger, og du forstår handlingen.
I starten av musikkvideoen ser vi en sjørøverskute som skal bryte seg inn i et hus. Kapteinen på skuta er en elefant som forelsker seg i kvinnen som bor i huset. Sjørøverne om bord drar ut i en liten båt og begynner å stjele. Når de går gjennom vinduet i huset raser de en vase som kvinnen Callie hører, og hun løper ned trappen for å se. Deretter løper hun ut av huset mens sjørøverne fortsetter stjelingen. Sjørøverne forlater huset og ror tilbake til skuta. De ser gjennom hva de har fått med seg, og plutselig kommer elefanten som er forelsket i Callie. Elefanten spør hvor de har gjort av Callie, men de så henne ikke fordi hun løp ut av huset. Elefanten blir urolig og tror de har drept henne. Deretter kommer vi til refrenget, og vi ser bandmedlemmene synge på dekk med dyrehoder foran ansiktet. Elefanten er utrolig lei seg og går til sengs. Der drømmer han at de robber huser igjen og Callie blir utrolig redd. Så kommer vi til refrenget igjen, og ser bandmedlemmene synge på dekk. Fortellingen fortsetter og elefanten får utrolig dårlig samvittighet og kaster tyvgodset over bord.
Videoen er sammenhengende og foregår i kronologisk rekkefølge. Teksten og videoen henger sammen til en viss grad, fordi de omhandler det samme temaet, kjærlighet og lengsel. I videoen møter vi fire sjørøvere, en kaptein og kvinnen Callie. Vi møter også de fire bandmedlemmene. Miljøet som skildres i musikkvideoen er et litt dystert miljø som foregår ved et hus som ligger like ved en sjø. Jeg vil ikke si at teksten og miljøet har noen spesiell sammenheng, fordi miljøet ikke skildres i teksten. Miljøet om musikken/melodien har derimot en sammenheng. Sangen er ganske trist og dystes, noe som samsvarer med miljøet i videoen. Musikkvideoen har definitivt brukt referanser til annen film, noe som vi ser på tegningene. Tegningene er prikk like som i tegneserien ”Skipper Bee Bye” som er laget og tegnet av Ron Regé Jr. Det er vanskelig for meg å si hvorfor Mew har tatt inspirasjon fra denne tegneserien fordi jeg ikke har noe kjennskap til ”Skipper Bee Bye”.
Kameravinkelen i musikkvideoen er varierende. Vi får det meste se normalperspektiv og fugleperspektiv. Normalperspektiv når kameraet er rettet mot ansikter og når de vil få fram følelser. Fugleperspektiv er brukt når vi skal få et overblikk av hva som skjer, og se flere ting på en gang. Kamerabevegelsen er og så veldig varierende. Når spenningen blir større øket tempoet i bildetempoet. Klippingen og redigeringen er det ikke noe særlig spesielt ved, og bruken av effekter er liten.
Min egen vurdering av musikkvideoen er at den er tankevekkende og ganske spesiell. Hvis man ikke setter seg inn i teksten og musikkvideoen er det vanskelig å forstå budskapet. Sangen er veldig fengende og god, men jeg mener at musikkvideoen ikke leverer fullt. Videoen bidrar til å understreke sangen til en viss grad, men ikke fullt ut. Oppmerksomheten er ikke så veldig rettet mot artisten, men bygger seg opp utover sangen. Videoen sier ikke veldig mye om Mew hvis man har litt kjennskap til gruppa fra før. Som sagt valgte jeg denne musikkvideoen fordi jeg har hørt mye på sangen før, men ikke satt meg riktig godt inn i den. Nå som jeg har gjort det forstår jeg både musikkvideoen og teksten mye bedre.
Her finner du sangteksten til 156: Mew -156
Bildene er hentet fra: http://www.mew-world.com/images/wallpapers/156-800-600.gif og http://i52.photobucket.com/albums/g1/M5Love/mew.png
Sangen 156 kommer fra Mews tredje album. Albumet kom ut i 2003, og er etter min mening det aller beste albumet til Mew. Albumet har veldig mange fengende og bra sanger og 156 er en av dem. Mew spiller musikk innenfor sjangeren progressiv rock, også bare kalt prog. Kjennetegn innenfor prog sjangeren er lange sanger med svært variable partier, og at bandet bruker også flere instrumenter enn de grunnlegende man finner i rock. Mew bruker også instrumenter som fløyte og synth.
Sangen handler om en mann som er veldig forelsket i kvinnen Callie. Han holder øye med henne, og prøver å passe på at ingen ting skjer med henne. Det virker ikke som Callie bryr seg så veldig mye om elskeren hennes, og overser han. Han sammenlikner henne med et snøskred, noe som jeg tror betyr at hun er kald og uforutsigbar.
Musikkvideoen er tegnet for hånd. Videoen er satt sammen av enkeltbilder som samsvarer med teksten. I refrenget og noen av versene er det tegnefilm og ikke stillbilder. Jeg vil si at teksten og videoen egentlig ikke henger sammen, men også samtidig henger sammen som hånd i hanske. Dette er fordi at du ikke kan se for deg musikkvideoen hvis du bare leser teksten. Det står for eksempel ingen ting om en elefant eller sjørøvere i teksten, som musikkvideoen handler om. Hvis du ser på musikkvideoen vil du skjønne at teksten og videoen henger sammen. Stillbildene handler om hva de synger, og du forstår handlingen.
I starten av musikkvideoen ser vi en sjørøverskute som skal bryte seg inn i et hus. Kapteinen på skuta er en elefant som forelsker seg i kvinnen som bor i huset. Sjørøverne om bord drar ut i en liten båt og begynner å stjele. Når de går gjennom vinduet i huset raser de en vase som kvinnen Callie hører, og hun løper ned trappen for å se. Deretter løper hun ut av huset mens sjørøverne fortsetter stjelingen. Sjørøverne forlater huset og ror tilbake til skuta. De ser gjennom hva de har fått med seg, og plutselig kommer elefanten som er forelsket i Callie. Elefanten spør hvor de har gjort av Callie, men de så henne ikke fordi hun løp ut av huset. Elefanten blir urolig og tror de har drept henne. Deretter kommer vi til refrenget, og vi ser bandmedlemmene synge på dekk med dyrehoder foran ansiktet. Elefanten er utrolig lei seg og går til sengs. Der drømmer han at de robber huser igjen og Callie blir utrolig redd. Så kommer vi til refrenget igjen, og ser bandmedlemmene synge på dekk. Fortellingen fortsetter og elefanten får utrolig dårlig samvittighet og kaster tyvgodset over bord.
Videoen er sammenhengende og foregår i kronologisk rekkefølge. Teksten og videoen henger sammen til en viss grad, fordi de omhandler det samme temaet, kjærlighet og lengsel. I videoen møter vi fire sjørøvere, en kaptein og kvinnen Callie. Vi møter også de fire bandmedlemmene. Miljøet som skildres i musikkvideoen er et litt dystert miljø som foregår ved et hus som ligger like ved en sjø. Jeg vil ikke si at teksten og miljøet har noen spesiell sammenheng, fordi miljøet ikke skildres i teksten. Miljøet om musikken/melodien har derimot en sammenheng. Sangen er ganske trist og dystes, noe som samsvarer med miljøet i videoen. Musikkvideoen har definitivt brukt referanser til annen film, noe som vi ser på tegningene. Tegningene er prikk like som i tegneserien ”Skipper Bee Bye” som er laget og tegnet av Ron Regé Jr. Det er vanskelig for meg å si hvorfor Mew har tatt inspirasjon fra denne tegneserien fordi jeg ikke har noe kjennskap til ”Skipper Bee Bye”.
Kameravinkelen i musikkvideoen er varierende. Vi får det meste se normalperspektiv og fugleperspektiv. Normalperspektiv når kameraet er rettet mot ansikter og når de vil få fram følelser. Fugleperspektiv er brukt når vi skal få et overblikk av hva som skjer, og se flere ting på en gang. Kamerabevegelsen er og så veldig varierende. Når spenningen blir større øket tempoet i bildetempoet. Klippingen og redigeringen er det ikke noe særlig spesielt ved, og bruken av effekter er liten.
Min egen vurdering av musikkvideoen er at den er tankevekkende og ganske spesiell. Hvis man ikke setter seg inn i teksten og musikkvideoen er det vanskelig å forstå budskapet. Sangen er veldig fengende og god, men jeg mener at musikkvideoen ikke leverer fullt. Videoen bidrar til å understreke sangen til en viss grad, men ikke fullt ut. Oppmerksomheten er ikke så veldig rettet mot artisten, men bygger seg opp utover sangen. Videoen sier ikke veldig mye om Mew hvis man har litt kjennskap til gruppa fra før. Som sagt valgte jeg denne musikkvideoen fordi jeg har hørt mye på sangen før, men ikke satt meg riktig godt inn i den. Nå som jeg har gjort det forstår jeg både musikkvideoen og teksten mye bedre.
Her finner du sangteksten til 156: Mew -156
Bildene er hentet fra: http://www.mew-world.com/images/wallpapers/156-800-600.gif og http://i52.photobucket.com/albums/g1/M5Love/mew.png
torsdag 5. februar 2009
tirsdag 3. februar 2009
Analyse av Her kommer vintern
Nå som vinteren er her valgte jeg å analysere sangen ”Her kommer vintern” av Jokke & Valentinerne. Jeg valgte nettopp denne sangen fordi jeg liker den veldig godt, og mener temaet de tar opp stemmer utrolig bra. Jokke & Valentinerne er kjent som en av ”de fire store i norsk rock” og hadde sin storhetstid på slutten av 80-tallet. Joachim Nielsen er vokalist og frontfigur i bandet.
Teksten i sangen handler om at vinteren endelig har kommet. Den store ventetiden er over og nå er det vintersport som går på TV, til nordmennenes store interesse. Jokke spør om vesentlige ting som folk flest kjenner seg igjen i. Eksempler på dette er: ”Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?” og: ”Er du av typen som er svak for sport, men bare på skjermer og bare når vi vinner?” Jeg tror sangen også skildrer hvordan folk flest er og hvordan de oppfører seg. Folk flest vil nok for eksempel kjenne seg veldig godt igjen i at du er typen som er svak for sport, men bare på skjermen og bare når vi vinner.
Jeg vil si at stemningen i sangteksten både er hyggelig og litt seriøs. Teksten gir deg en god følelse fordi den spilles mest om vinteren og veldig ofte i forbindelse med langrenn og annen vintersport. Når folk flest hører sangen vil de nok også tenke på NRK’s sportssøndag som er proppfull av sport. I alle fall tenker jeg på det når jeg hører den. Jeg mener også at teksten er seriøs fordi den tar opp virkelige skildringer av oss nordmenn og sportsidioter. De spørrende setningene Jokke stiller vil nok folk flest kjenne seg i, og får oss til å tenke. Er det virkelig sånn? Hmm… Mange vil nok også syntes dette gjør sangen bare enda morsommere. Jeg er helt enig.
Teksten gir utrykk for holdningen til sport, og det er den holdningen folk flest har. Denne sanger sier det rett ut som det er, og stiller spørsmål som gjør får oss til og tenke og gjør det enda tydeligere. Sangen krever ikke at man har kjennskap til andre tekster. Det er en hel klar fordel for forståelse av teksten hvis du er interessert i sport. Spesielt vintersport.
Det største virkemidlet i teksten er definitivt bruken av spørsmål. Dette gir teksten et godt særpreg over seg. Temaet omhandler også det som normale folk kjenner seg igjen i, noe som gjør den morsom. Derav også virkemiddelet humor. Sangen har ingen rim, men rytmen er veldig god. Musikken og melodien er også veldig fengende. Jeg vil si at teksten inneholder inneholder indirekte samfunnskritikk. Dette er fordi at teksten ikke påstår noe, men spør lytteren i stedet. Jeg vil også framheve at teksten ikke er ment veldig kritisk, men for å få folk oppmerksomme på hvordan de ser på ting og holdningene de har.
Sangteksten finner du her: Her kommer vintern
Sangen kan du høre her: Her kommer vintern
Bildet er tatt fra: http://www.ballade.no/nmi.nsf/pic/jokke_og_valentinerne_joachim_nielsen_jokke_med_tourettes_04/$file/jokke_og_valentinerne_joachim_nielsen_jokke_med_tourettes_04.jpg
Teksten i sangen handler om at vinteren endelig har kommet. Den store ventetiden er over og nå er det vintersport som går på TV, til nordmennenes store interesse. Jokke spør om vesentlige ting som folk flest kjenner seg igjen i. Eksempler på dette er: ”Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?” og: ”Er du av typen som er svak for sport, men bare på skjermer og bare når vi vinner?” Jeg tror sangen også skildrer hvordan folk flest er og hvordan de oppfører seg. Folk flest vil nok for eksempel kjenne seg veldig godt igjen i at du er typen som er svak for sport, men bare på skjermen og bare når vi vinner.
Jeg vil si at stemningen i sangteksten både er hyggelig og litt seriøs. Teksten gir deg en god følelse fordi den spilles mest om vinteren og veldig ofte i forbindelse med langrenn og annen vintersport. Når folk flest hører sangen vil de nok også tenke på NRK’s sportssøndag som er proppfull av sport. I alle fall tenker jeg på det når jeg hører den. Jeg mener også at teksten er seriøs fordi den tar opp virkelige skildringer av oss nordmenn og sportsidioter. De spørrende setningene Jokke stiller vil nok folk flest kjenne seg i, og får oss til å tenke. Er det virkelig sånn? Hmm… Mange vil nok også syntes dette gjør sangen bare enda morsommere. Jeg er helt enig.
Teksten gir utrykk for holdningen til sport, og det er den holdningen folk flest har. Denne sanger sier det rett ut som det er, og stiller spørsmål som gjør får oss til og tenke og gjør det enda tydeligere. Sangen krever ikke at man har kjennskap til andre tekster. Det er en hel klar fordel for forståelse av teksten hvis du er interessert i sport. Spesielt vintersport.
Det største virkemidlet i teksten er definitivt bruken av spørsmål. Dette gir teksten et godt særpreg over seg. Temaet omhandler også det som normale folk kjenner seg igjen i, noe som gjør den morsom. Derav også virkemiddelet humor. Sangen har ingen rim, men rytmen er veldig god. Musikken og melodien er også veldig fengende. Jeg vil si at teksten inneholder inneholder indirekte samfunnskritikk. Dette er fordi at teksten ikke påstår noe, men spør lytteren i stedet. Jeg vil også framheve at teksten ikke er ment veldig kritisk, men for å få folk oppmerksomme på hvordan de ser på ting og holdningene de har.
Sangteksten finner du her: Her kommer vintern
Sangen kan du høre her: Her kommer vintern
Bildet er tatt fra: http://www.ballade.no/nmi.nsf/pic/jokke_og_valentinerne_joachim_nielsen_jokke_med_tourettes_04/$file/jokke_og_valentinerne_joachim_nielsen_jokke_med_tourettes_04.jpg
søndag 1. februar 2009
13-åring for ung for NM. 14-åring sendt til VM
Under NM på ski tidligere i vinter så vi at en 13 år gammel jente deltok på en stafett hvor aldersgrensen var satt til 15 år. Laget hennes ble diskvalifisert, og hendelsen fikk mye oppmerksomhet i media.
For ikke mange dager siden ble ei norsk 14 - åring tatt ut til VM i skihopp. Når ble dette greit? Er det OK at en 14- åring blir sendt til VM i hopp, samtidig som en 13 år gammel jente ikke fikk lov til å gå NM på ski? Hmm...jeg ser ikke sammenhengen.
Selv om jenta er god til å hoppe på ski, syntes jeg hun er for ung til å sendes til VM.Spesielt når en mindreårig blir diskvalifisert i NM på ski, noe som etter min mening er mye mindre.
Fler som har noen tanker om dette?
http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/skisport/article2899142.ece
Bilde: http://media.aftenposten.no/archive/00956/NM_HOPP_KVINNER_mar_956644x.jpg
For ikke mange dager siden ble ei norsk 14 - åring tatt ut til VM i skihopp. Når ble dette greit? Er det OK at en 14- åring blir sendt til VM i hopp, samtidig som en 13 år gammel jente ikke fikk lov til å gå NM på ski? Hmm...jeg ser ikke sammenhengen.
Selv om jenta er god til å hoppe på ski, syntes jeg hun er for ung til å sendes til VM.Spesielt når en mindreårig blir diskvalifisert i NM på ski, noe som etter min mening er mye mindre.
Fler som har noen tanker om dette?
http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/skisport/article2899142.ece
Bilde: http://media.aftenposten.no/archive/00956/NM_HOPP_KVINNER_mar_956644x.jpg
onsdag 28. januar 2009
Diktanalyse av Brasil-Norge
Brasil-Norge
Av: Thomas, Henrik, Thea og Håvard
Diktet Brasil-Norge handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 som ble spilt i VM i frankrike. Diktet er skrevet av Lars Saabye Christensen, og kom ut samme året som kampen. Han prøver å gjengi kampen med sine egne ord, og får fram at Norge vinner mot alle odds.
Diktet handler om et konkret motiv, nemlig den store fotballkampen. Christensen bruker hele tiden bilder for å få fram hvordan lagene står i forhold til hverandre. Han bruker bilder som for eksempel ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene”, som betyr at det norske publikummet reiser seg når Norge scorer. Lars Saabye Christensen skildrer en fotballkamp, så handlingen blir veldig åpenbar. Man kan og si at diktet skildrer en konkret hendelse. Diktet er fortalt i kronologisk rekkefølge i forhold til kampen.
Strofene i diktet Brasil-Norge følger kampens gang. Diktet er delt inn i strofer. Diktet er ikke bygd opp på rim og rytme. Gruppas mening er at diktet blir kjedelig uten rim og rytme. Dette kommer av at rim og rytme gir diktet mer følelse og flyt. For å få fram motivet og temaet i diktet bruker forfatteren ganske mange ord og skildringer. I stedet for å si rett ut at Norge ikke har de største oddsene, lever han seg inn i situasjonen og gir en dyp og følsom skildring.
Vi finner ingen gjentagelser i diktet. Uten gjentagelser legger ikke forfatteren noen spesiell vekt på de enkelte temaene. Virkemiddelet gjentagelser brukes ikke i noen grad. Setningsoppbygningen i diktet er fragmentert. Det vil si at verslinjene ikke er fullstendige. Det er brudd og variasjon i diktet, som gjør diktet mer dynamisk.
Vi finner flere kontraster i bildene i diktet. I den første strofen er det mye kontrast mellom de språklige bildene. For eksempel ”Hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv”. Her er kontrastene våt sement og syngende elv. Et annet eksempel er ”Hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. I dette eksempelet er det lårhøner og flytende muskler som er kontrastene.
I diktet finner vi flere språklige bilder. Disse er preget av sammenlikninger og symbolbruk. I bildet ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene” vil Christensen fram til at det norske publikum reiser seg da det norske laget scoret mål. Ett annet bilde vi så på var ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. I dette stråkelige bildet vil han fram til at Norge spiller mot sine odds, og Brasil har alle fordeler med seg.
Bildet ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio”, betyr akkurat det samme som eksempelet over.
Diktets tema, utover det mer åpenbare i skildringen av en fotballkamp, kan sies å være at det finnes alltid håp, og at en ikke må ta for gitt hva som vil skje. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å lage den.
Bilde: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/42/427/427352/norge3_sak.jpg
Av: Thomas, Henrik, Thea og Håvard
Diktet Brasil-Norge handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 som ble spilt i VM i frankrike. Diktet er skrevet av Lars Saabye Christensen, og kom ut samme året som kampen. Han prøver å gjengi kampen med sine egne ord, og får fram at Norge vinner mot alle odds.
Diktet handler om et konkret motiv, nemlig den store fotballkampen. Christensen bruker hele tiden bilder for å få fram hvordan lagene står i forhold til hverandre. Han bruker bilder som for eksempel ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene”, som betyr at det norske publikummet reiser seg når Norge scorer. Lars Saabye Christensen skildrer en fotballkamp, så handlingen blir veldig åpenbar. Man kan og si at diktet skildrer en konkret hendelse. Diktet er fortalt i kronologisk rekkefølge i forhold til kampen.
Strofene i diktet Brasil-Norge følger kampens gang. Diktet er delt inn i strofer. Diktet er ikke bygd opp på rim og rytme. Gruppas mening er at diktet blir kjedelig uten rim og rytme. Dette kommer av at rim og rytme gir diktet mer følelse og flyt. For å få fram motivet og temaet i diktet bruker forfatteren ganske mange ord og skildringer. I stedet for å si rett ut at Norge ikke har de største oddsene, lever han seg inn i situasjonen og gir en dyp og følsom skildring.
Vi finner ingen gjentagelser i diktet. Uten gjentagelser legger ikke forfatteren noen spesiell vekt på de enkelte temaene. Virkemiddelet gjentagelser brukes ikke i noen grad. Setningsoppbygningen i diktet er fragmentert. Det vil si at verslinjene ikke er fullstendige. Det er brudd og variasjon i diktet, som gjør diktet mer dynamisk.
Vi finner flere kontraster i bildene i diktet. I den første strofen er det mye kontrast mellom de språklige bildene. For eksempel ”Hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv”. Her er kontrastene våt sement og syngende elv. Et annet eksempel er ”Hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. I dette eksempelet er det lårhøner og flytende muskler som er kontrastene.
I diktet finner vi flere språklige bilder. Disse er preget av sammenlikninger og symbolbruk. I bildet ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene” vil Christensen fram til at det norske publikum reiser seg da det norske laget scoret mål. Ett annet bilde vi så på var ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. I dette stråkelige bildet vil han fram til at Norge spiller mot sine odds, og Brasil har alle fordeler med seg.
Bildet ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio”, betyr akkurat det samme som eksempelet over.
Diktets tema, utover det mer åpenbare i skildringen av en fotballkamp, kan sies å være at det finnes alltid håp, og at en ikke må ta for gitt hva som vil skje. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å lage den.
Bilde: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/42/427/427352/norge3_sak.jpg
tirsdag 27. januar 2009
Lyrikk
Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene. Innenfor den lyriske sjangeren er det ingen grenser. Forfatteren står fritt til å lage dikt, regler osv. med og uten rim. Jeg tror og mener at lyrikk har noe med følelser og tanker å gjøre. Hvis forfatteren har noe på hjertet skriver han det ned for å dele det med andre. Gjerne i korte og tankevekkende dikt.
Sjangeren lyrikk har ingen fast lengde eller fasong. Allikevel kan vi se noen kjennetegn som ofte går igjen. Lyrikk leses ofte sammenhengende uten at leseren stopper opp og blir sliten. Lyrikk har ofte musikalske preg, som rim og rytme. Lyrikk har ofte en veldig mettet betydning hvor leseren må i enkelte tilfeller tenke seg ordeltelig om før man finner ut hva forfatteren vil fram til.
Jeg har hatt noe kjennskap til sjangeren lyrikk tidligere. Da jeg var yngre leste jeg selv og ble lest dikt, sangtekster og regler for, så noe kjennskap har jeg. Både på ungdomskolen og spesielt barneskolen har jeg også jobbet med lyriske tekster. Jeg husker vi startet med å lese dikt, deretter tolke dem, og til sist skrive våre egne. Det jeg liker med lyrikk er at det ofte er kort og med mye betydning. Det får en virkelig til å tenke.
Din ungdom
Din ungdom er gitt deg til odel og eie ...
Du skal ikke høkre den bort -
men være den tro,
så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.
Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den,
og er du den verdig,
så blir den - så lenge du vil.
Din ungdom er skatten du aldri kan øde
om ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
- men smuldre i ørkesløs fred.
Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem,
skal du kjenne de vokser
evinnelig, vår etter vår.
Når roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den -. Sett kreftene inn!
Diktet og sangteksten Ditt ungdom er skrevet av den kjente forfatteren og lyrikeren Arne Paasche Aasen. Aasen døde i 1978, og var aktiv i Arbeiderpartiet og Oslo Arbeidersamfunn.
Jeg valgte diktet Ditt ungdom fordi jeg syntes det ga mye mening og handler om ungdomstiden, noe som jeg akkurat er inne i nå. Arne Paasche Aasen får fram at man skal ta vare på ungdommen, og ikke kaste den bort. Man kan ikke spare den til senere, og må bruke den nå men samtidig ikke kaste den bort.
Et veldig viktig poeng han får fram i setningen Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser evinnelig, vår etter vår, er at man skal vokse i ungdomstiden. Budskapet i diktet er at man skal tenke gjennom ungdomstiden og ikke sløse den bort. Den blir ikke der for alltid.
Ditt ungdom kom ut i 1935 i diktsamlingen ”Nakne livet”. Selv om diktet er veldig gammelt mener jeg at teksten alltid vil være like aktuell og sann. Ungdomstiden har forandret seg siden da på mange måter, men går fortsatt ut på det aller meste.
Dette diktet fant jeg på OD-dagens hjemmeside. http://www.od.no/Artikler/974.html
Bildene er hentet fra http://www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=12231 og http://www.steinkjerleksikonet.no/img/vis_gen.php?tbl=bilde&fil=innhold&id=617&thumb=250
Sjangeren lyrikk har ingen fast lengde eller fasong. Allikevel kan vi se noen kjennetegn som ofte går igjen. Lyrikk leses ofte sammenhengende uten at leseren stopper opp og blir sliten. Lyrikk har ofte musikalske preg, som rim og rytme. Lyrikk har ofte en veldig mettet betydning hvor leseren må i enkelte tilfeller tenke seg ordeltelig om før man finner ut hva forfatteren vil fram til.
Jeg har hatt noe kjennskap til sjangeren lyrikk tidligere. Da jeg var yngre leste jeg selv og ble lest dikt, sangtekster og regler for, så noe kjennskap har jeg. Både på ungdomskolen og spesielt barneskolen har jeg også jobbet med lyriske tekster. Jeg husker vi startet med å lese dikt, deretter tolke dem, og til sist skrive våre egne. Det jeg liker med lyrikk er at det ofte er kort og med mye betydning. Det får en virkelig til å tenke.
Din ungdom
Din ungdom er gitt deg til odel og eie ...
Du skal ikke høkre den bort -
men være den tro,
så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.
Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den,
og er du den verdig,
så blir den - så lenge du vil.
Din ungdom er skatten du aldri kan øde
om ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
- men smuldre i ørkesløs fred.
Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem,
skal du kjenne de vokser
evinnelig, vår etter vår.
Når roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den -. Sett kreftene inn!
Diktet og sangteksten Ditt ungdom er skrevet av den kjente forfatteren og lyrikeren Arne Paasche Aasen. Aasen døde i 1978, og var aktiv i Arbeiderpartiet og Oslo Arbeidersamfunn.
Jeg valgte diktet Ditt ungdom fordi jeg syntes det ga mye mening og handler om ungdomstiden, noe som jeg akkurat er inne i nå. Arne Paasche Aasen får fram at man skal ta vare på ungdommen, og ikke kaste den bort. Man kan ikke spare den til senere, og må bruke den nå men samtidig ikke kaste den bort.
Et veldig viktig poeng han får fram i setningen Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser evinnelig, vår etter vår, er at man skal vokse i ungdomstiden. Budskapet i diktet er at man skal tenke gjennom ungdomstiden og ikke sløse den bort. Den blir ikke der for alltid.
Ditt ungdom kom ut i 1935 i diktsamlingen ”Nakne livet”. Selv om diktet er veldig gammelt mener jeg at teksten alltid vil være like aktuell og sann. Ungdomstiden har forandret seg siden da på mange måter, men går fortsatt ut på det aller meste.
Dette diktet fant jeg på OD-dagens hjemmeside. http://www.od.no/Artikler/974.html
Bildene er hentet fra http://www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=12231 og http://www.steinkjerleksikonet.no/img/vis_gen.php?tbl=bilde&fil=innhold&id=617&thumb=250
tirsdag 20. januar 2009
Endelig kom snøen!
Nå har endelig vinteren kommet for fullt her på østlandet. Det har ikke vært så store snøfall på kort tid på lenge. Mange ser ut av vinduet med et fortvilene blikk. Det gjør ikke jeg! Vinteren er for at den skal nytes med snø og kuldegrader.
Nyt vinteren når den først er her. Slaps og regn har vi nok av resten av året. Kjør forsiktig ;D
Bildet: http://www.luminous-landscape.com/images/Snow-Clad-Trees-thumb.jpg
mandag 19. januar 2009
Tanker om tankekart på internett
Som sagd på ”På linje” er det mange måter å bearbeide stoff på. På barneskolen lærte vi om de forskjellige læringsstrategiene. De mest kjente er tenkekart, styrkenotat og stikkordsunderstreking. Den som falt mest naturlig for meg var tankekart. Jeg brukte tankekart flittig på barneskolen og ungdomskolen. Nå er det faktisk ganske lenge siden jeg har brukt det og har tenkt å gi det en ny sjanse.
Jeg har hørt om digitale tankekart før men har aldri prøvd det ut før nå. Jeg lagde meg en brukerkonto på http://www.creaza.com/, og satt i gang. Mitt førsteinntrykk av digitale tankekart var ganske bra. De er veldig simple å lage og tok kort tid.
Hele poenget med tankekart mener jeg er at man skal bruke tid på stoffet og bli godt kjent med det. Ved et tankekart som du lager selv bruker du mye tid på å finne stikkord og lage fine streker og strukturer, ofte med mange forskjellige farger. Fellen jeg tror man fort kan gå i hvis man lager et digitalt tankekart er at man bruker for lite tid på det. På nettet er det laget en mal for kartene. Dette likte jeg dårlig. Når jeg lager tankekart liker jeg å lage mine egne mønstre og figurer. Da føler jeg at det blir mer ”mitt eget”.
Når man begynner å lage kartet syntes jeg man bør tenke over om hva som passer best for deg; på Pc’en eller for hånd på eget ark.
Bildet kommer etterhvert.
Jeg har hørt om digitale tankekart før men har aldri prøvd det ut før nå. Jeg lagde meg en brukerkonto på http://www.creaza.com/, og satt i gang. Mitt førsteinntrykk av digitale tankekart var ganske bra. De er veldig simple å lage og tok kort tid.
Hele poenget med tankekart mener jeg er at man skal bruke tid på stoffet og bli godt kjent med det. Ved et tankekart som du lager selv bruker du mye tid på å finne stikkord og lage fine streker og strukturer, ofte med mange forskjellige farger. Fellen jeg tror man fort kan gå i hvis man lager et digitalt tankekart er at man bruker for lite tid på det. På nettet er det laget en mal for kartene. Dette likte jeg dårlig. Når jeg lager tankekart liker jeg å lage mine egne mønstre og figurer. Da føler jeg at det blir mer ”mitt eget”.
Når man begynner å lage kartet syntes jeg man bør tenke over om hva som passer best for deg; på Pc’en eller for hånd på eget ark.
Bildet kommer etterhvert.
Digitale fortellinger
Like før jul startet vi i klasse 1STA med digitale fortellinger i norsken. Digitale fortellinger er en fortelling som spilles inn digitalt på en datamaskin, og deretter legger man på bilder som samstemmer med fortellingen. En digital fortelling kan man enten lage i programmer som Photo Story og Movie Maker, eller andre redigeringsprogram. Personlig syntes jeg digitale fortellinger er veldig morsomt og lærerikt.
Gruppen min besto av Christine, Håkon og meg. Det første vi gjorde var å velge temaet for fortellingen. Vi hadde en liten brainstorming og kom fort fram til det vi ville skrive om. Temaet for den digitale fortellingen ble ”Møtet mellom ulike kulturer”.
Etter brainstormingen begynte vi å utforme fortellingen vår. Kort fortalt handlet den om en adoptert gutt fra India som ikke føler seg hjemme i Norge hvor han bor sammen med adoptivforeldrene sine. En dag bestemmer han seg for å dra til India.
Under skriveprosessen var det en del valg vi som gruppe måtte ta. Selve handlingen var ikke veldig vanskelig og finne, men å finne ut hvor lang den skulle være og hvilke virkemidler som måtte være med var vanskeligere avgjørelser og ta. Problemene diskuterte vi i gruppa, og prøvde og ikke bruke så mye tid på det. Vi ville heller konsentrere oss om å gjøre den digitale fortellingen best mulig.
Arbeidsoppgavene fordelte vi greit i gruppa. Alle tre samarbeidet greit med å skrive handlingen. Fordelingen av innspillingsoppgavene ble nokså klare da Håkon måtte melde fravær da vi spilte inn. Christine ble fortelleren, og jeg ble gutten i fortellingen.
Jeg ble selv ganske fornøyd med produktet vi viste fram på skolen onsdagen etter juleferien. Vi kunne sikkert bruk litt mer tid på å sette oss inn i de forskjellige rollene og prøvd å leve oss inn i fortellingen da vi spilte inn. Da hadde nok fortellingen blitt enda bedre. Vi fikk karakteren -5 på den digitale fortellingen, noe som er en helt ålreit karakter selv om jeg hadde håpet på en ren femmer.
Resten av klassen hadde også lagd digitale fortellinger. Det var flere temaer vi kunne velge mellom. Jeg fikk inntrykket at de fleste valgte ”Møtet mellom ulike kulturer” og ”Materialisme”. De fleste fikk fram budskapet sitt godt, noe som jeg syntes er veldig viktig. Ett par av gruppene hadde lagd vekt på humor. Disse ble veldig morsomme. De andre hadde en mer ”streit” fortelling. Disse ble kanskje litt kjedelige i lengden.
Alt i alt er jeg fornøyd med arbeidet med den digitale fortellingen.
Bildene er tatt fra: http://digitalhistory.unl.edu/images/newweb1.jpg og http://eslpod.com/eslpod_blog/wp-content/uploads/2008/02/fragments_home_editor_letter_image1.gif
Gruppen min besto av Christine, Håkon og meg. Det første vi gjorde var å velge temaet for fortellingen. Vi hadde en liten brainstorming og kom fort fram til det vi ville skrive om. Temaet for den digitale fortellingen ble ”Møtet mellom ulike kulturer”.
Etter brainstormingen begynte vi å utforme fortellingen vår. Kort fortalt handlet den om en adoptert gutt fra India som ikke føler seg hjemme i Norge hvor han bor sammen med adoptivforeldrene sine. En dag bestemmer han seg for å dra til India.
Under skriveprosessen var det en del valg vi som gruppe måtte ta. Selve handlingen var ikke veldig vanskelig og finne, men å finne ut hvor lang den skulle være og hvilke virkemidler som måtte være med var vanskeligere avgjørelser og ta. Problemene diskuterte vi i gruppa, og prøvde og ikke bruke så mye tid på det. Vi ville heller konsentrere oss om å gjøre den digitale fortellingen best mulig.
Arbeidsoppgavene fordelte vi greit i gruppa. Alle tre samarbeidet greit med å skrive handlingen. Fordelingen av innspillingsoppgavene ble nokså klare da Håkon måtte melde fravær da vi spilte inn. Christine ble fortelleren, og jeg ble gutten i fortellingen.
Jeg ble selv ganske fornøyd med produktet vi viste fram på skolen onsdagen etter juleferien. Vi kunne sikkert bruk litt mer tid på å sette oss inn i de forskjellige rollene og prøvd å leve oss inn i fortellingen da vi spilte inn. Da hadde nok fortellingen blitt enda bedre. Vi fikk karakteren -5 på den digitale fortellingen, noe som er en helt ålreit karakter selv om jeg hadde håpet på en ren femmer.
Resten av klassen hadde også lagd digitale fortellinger. Det var flere temaer vi kunne velge mellom. Jeg fikk inntrykket at de fleste valgte ”Møtet mellom ulike kulturer” og ”Materialisme”. De fleste fikk fram budskapet sitt godt, noe som jeg syntes er veldig viktig. Ett par av gruppene hadde lagd vekt på humor. Disse ble veldig morsomme. De andre hadde en mer ”streit” fortelling. Disse ble kanskje litt kjedelige i lengden.
Alt i alt er jeg fornøyd med arbeidet med den digitale fortellingen.
Bildene er tatt fra: http://digitalhistory.unl.edu/images/newweb1.jpg og http://eslpod.com/eslpod_blog/wp-content/uploads/2008/02/fragments_home_editor_letter_image1.gif
onsdag 14. januar 2009
Tidenes vakreste dikt.
Vi skrev dette vakre diktet i en helt vanlig norsktime. Utfallet av oppgaven ble uhyre morsomt. Skrevet av Olve, Alex, Espen og Håvard.
En våt elv i Rio.
Våt elv
Det snør i nordlyset
Og legger flytende snø i skogen
En syngende gran legger sement
I et helt kontinent
Hvis kaffe gror i Stryn
Regner det i indre Østland
Inne i palmene er Brazil månen
Og rister langs himmelen
Hvis Norge er en gjedde,
er Brazil løs på copacabana?
Hvis Norge er Brazil,
er Brazil en vakende piraya?
Hvis lårhøner går med pæler,
skjer det likevel i den dypeste Rio
Nå er det Sør-Amerika
Og den norske månen
Sine muskler som stammer
Hvis Norge er resten av natten,
og sprenger tregrensenes skygge,
er sol i kram
Og karnevalet reiser seg
Under den finmaskede palmekronen
Bilde: Olve Productions
En våt elv i Rio.
Våt elv
Det snør i nordlyset
Og legger flytende snø i skogen
En syngende gran legger sement
I et helt kontinent
Hvis kaffe gror i Stryn
Regner det i indre Østland
Inne i palmene er Brazil månen
Og rister langs himmelen
Hvis Norge er en gjedde,
er Brazil løs på copacabana?
Hvis Norge er Brazil,
er Brazil en vakende piraya?
Hvis lårhøner går med pæler,
skjer det likevel i den dypeste Rio
Nå er det Sør-Amerika
Og den norske månen
Sine muskler som stammer
Hvis Norge er resten av natten,
og sprenger tregrensenes skygge,
er sol i kram
Og karnevalet reiser seg
Under den finmaskede palmekronen
Bilde: Olve Productions
Abonner på:
Innlegg (Atom)