tirsdag 27. januar 2009

Lyrikk

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene. Innenfor den lyriske sjangeren er det ingen grenser. Forfatteren står fritt til å lage dikt, regler osv. med og uten rim. Jeg tror og mener at lyrikk har noe med følelser og tanker å gjøre. Hvis forfatteren har noe på hjertet skriver han det ned for å dele det med andre. Gjerne i korte og tankevekkende dikt.

Sjangeren lyrikk har ingen fast lengde eller fasong. Allikevel kan vi se noen kjennetegn som ofte går igjen. Lyrikk leses ofte sammenhengende uten at leseren stopper opp og blir sliten. Lyrikk har ofte musikalske preg, som rim og rytme. Lyrikk har ofte en veldig mettet betydning hvor leseren må i enkelte tilfeller tenke seg ordeltelig om før man finner ut hva forfatteren vil fram til.

Jeg har hatt noe kjennskap til sjangeren lyrikk tidligere. Da jeg var yngre leste jeg selv og ble lest dikt, sangtekster og regler for, så noe kjennskap har jeg. Både på ungdomskolen og spesielt barneskolen har jeg også jobbet med lyriske tekster. Jeg husker vi startet med å lese dikt, deretter tolke dem, og til sist skrive våre egne. Det jeg liker med lyrikk er at det ofte er kort og med mye betydning. Det får en virkelig til å tenke.

Din ungdom

Din ungdom er gitt deg til odel og eie ...
Du skal ikke høkre den bort -
men være den tro,
så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.

Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den,
og er du den verdig,
så blir den - så lenge du vil.

Din ungdom er skatten du aldri kan øde
om ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
- men smuldre i ørkesløs fred.

Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem,
skal du kjenne de vokser
evinnelig, vår etter vår.

Når roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den -. Sett kreftene inn!

Diktet og sangteksten Ditt ungdom er skrevet av den kjente forfatteren og lyrikeren Arne Paasche Aasen. Aasen døde i 1978, og var aktiv i Arbeiderpartiet og Oslo Arbeidersamfunn.

Jeg valgte diktet Ditt ungdom fordi jeg syntes det ga mye mening og handler om ungdomstiden, noe som jeg akkurat er inne i nå. Arne Paasche Aasen får fram at man skal ta vare på ungdommen, og ikke kaste den bort. Man kan ikke spare den til senere, og må bruke den nå men samtidig ikke kaste den bort.

Et veldig viktig poeng han får fram i setningen Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser evinnelig, vår etter vår, er at man skal vokse i ungdomstiden. Budskapet i diktet er at man skal tenke gjennom ungdomstiden og ikke sløse den bort. Den blir ikke der for alltid.
Ditt ungdom kom ut i 1935 i diktsamlingen ”Nakne livet”. Selv om diktet er veldig gammelt mener jeg at teksten alltid vil være like aktuell og sann. Ungdomstiden har forandret seg siden da på mange måter, men går fortsatt ut på det aller meste.

Dette diktet fant jeg på OD-dagens hjemmeside. http://www.od.no/Artikler/974.html

Bildene er hentet fra http://www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=12231 og http://www.steinkjerleksikonet.no/img/vis_gen.php?tbl=bilde&fil=innhold&id=617&thumb=250

3 kommentarer:

Håkon sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Håkon sa...

Fint dikt du fant. Jeg synes det er godt gjort å finne et dikt som passer så godt til oss.

Unknown sa...

Her er ORIGINALTEKSTEN hentet fra boka Nakne livet som utkom i 1935.
Din tekst inneholder dessvere noen skrivefeil og gale linjedelinger.
Vennlig hilsen
Junn Paasche-Aasen (niese av A.P.Aa)
Din ungdom

Din ungdom er gitt deg til odel og eie …
Du skal ikke høkre den bort –
men være den tro, så den åker du pløier
kan gro når din gjerning er gjort.

Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den, og er du den verdig,
så blir den – så lenge du vil.

Din ungdom er skatten du aldri kan øde
... hvis ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
– men smuldre i dagens fred.

Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser
evindelig, vår etter vår.

Nu roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den –. Sett kreftene inn!

Arne Pasche Aasen 1935