samstemmer med fortellingen. En digital fortelling kan man enten lage i programmer som Photo Story og Movie Maker, eller andre redigeringsprogram. Personlig syntes jeg digitale fortellinger er veldig morsomt og lærerikt.Gruppen min besto av Christine, Håkon og meg. Det første vi gjorde var å velge temaet for fortellingen. Vi hadde en liten brainstorming og kom fort fram til det vi ville skrive om. Temaet for den digitale fortellingen ble ”Møtet mellom ulike kulturer”.
Etter brainstormingen begynte vi å utforme fortellingen vår. Kort fortalt handlet den om en adoptert gutt fra India som ikke føler seg hjemme i Norge hvor han bor sammen med adoptivforeldrene sine. En dag bestemmer han seg for å dra til India.
Under skriveprosessen var det en del valg vi som gruppe måtte ta. Selve handlingen var ikke veldig vanskelig og finne, men å finne ut hvor lang den skulle være og hvilke virkemidler som måtte være med var vanskeligere avgjørelser og ta. Problemene diskuterte vi i gruppa, og prøvde og ikke bruke så mye tid på det. Vi ville heller konsentrere oss om å gjøre den digitale fortellingen best mulig.
Arbeidsoppgavene fordelte vi greit i gruppa. Alle tre samarbeidet greit med å skrive handlingen. Fordelingen av innspillingsoppgavene ble nokså klare da Håkon måtte melde fravær da vi spilte inn. Christine ble fortelleren, og jeg ble gutten i fortellingen.
Jeg ble selv ganske fornøyd med produktet vi viste fram på
skolen onsdagen etter juleferien. Vi kunne sikkert bruk litt mer tid på å sette oss inn i de forskjellige rollene og prøvd å leve oss inn i fortellingen da vi spilte inn. Da hadde nok fortellingen blitt enda bedre. Vi fikk karakteren -5 på den digitale fortellingen, noe som er en helt ålreit karakter selv om jeg hadde håpet på en ren femmer.Resten av klassen hadde også lagd digitale fortellinger. Det var flere temaer vi kunne velge mellom. Jeg fikk inntrykket at de fleste valgte ”Møtet mellom ulike kulturer” og ”Materialisme”. De fleste fikk fram budskapet sitt godt, noe som jeg syntes er veldig viktig. Ett par av gruppene hadde lagd vekt på humor. Disse ble veldig morsomme. De andre hadde en mer ”streit” fortelling. Disse ble kanskje litt kjedelige i lengden.
Alt i alt er jeg fornøyd med arbeidet med den digitale fortellingen.
Bildene er tatt fra: http://digitalhistory.unl.edu/images/newweb1.jpg og http://eslpod.com/eslpod_blog/wp-content/uploads/2008/02/fragments_home_editor_letter_image1.gif
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar