Diktanalyse av Brasil-Norge

Brasil-Norge

Av: Thomas, Henrik, Thea og Håvard

Diktet Brasil-Norge handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 som ble spilt i VM i frankrike. Diktet er skrevet av Lars Saabye Christensen, og kom ut samme året som kampen. Han prøver å gjengi kampen med sine egne ord, og får fram at Norge vinner mot alle odds.

Diktet handler om et konkret motiv, nemlig den store fotballkampen. Christensen bruker hele tiden bilder for å få fram hvordan lagene står i forhold til hverandre. Han bruker bilder som for eksempel ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene”, som betyr at det norske publikummet reiser seg når Norge scorer. Lars Saabye Christensen skildrer en fotballkamp, så handlingen blir veldig åpenbar. Man kan og si at diktet skildrer en konkret hendelse. Diktet er fortalt i kronologisk rekkefølge i forhold til kampen.

Strofene i diktet Brasil-Norge følger kampens gang. Diktet er delt inn i strofer. Diktet er ikke bygd opp på rim og rytme. Gruppas mening er at diktet blir kjedelig uten rim og rytme. Dette kommer av at rim og rytme gir diktet mer følelse og flyt. For å få fram motivet og temaet i diktet bruker forfatteren ganske mange ord og skildringer. I stedet for å si rett ut at Norge ikke har de største oddsene, lever han seg inn i situasjonen og gir en dyp og følsom skildring.

Vi finner ingen gjentagelser i diktet. Uten gjentagelser legger ikke forfatteren noen spesiell vekt på de enkelte temaene. Virkemiddelet gjentagelser brukes ikke i noen grad. Setningsoppbygningen i diktet er fragmentert. Det vil si at verslinjene ikke er fullstendige. Det er brudd og variasjon i diktet, som gjør diktet mer dynamisk.

Vi finner flere kontraster i bildene i diktet. I den første strofen er det mye kontrast mellom de språklige bildene. For eksempel ”Hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv”. Her er kontrastene våt sement og syngende elv. Et annet eksempel er ”Hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. I dette eksempelet er det lårhøner og flytende muskler som er kontrastene.

I diktet finner vi flere språklige bilder. Disse er preget av sammenlikninger og symbolbruk. I bildet ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene” vil Christensen fram til at det norske publikum reiser seg da det norske laget scoret mål. Ett annet bilde vi så på var ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. I dette stråkelige bildet vil han fram til at Norge spiller mot sine odds, og Brasil har alle fordeler med seg.

Bildet ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio”, betyr akkurat det samme som eksempelet over.

Diktets tema, utover det mer åpenbare i skildringen av en fotballkamp, kan sies å være at det finnes alltid håp, og at en ikke må ta for gitt hva som vil skje. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å lage den.

Bilde: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/42/427/427352/norge3_sak.jpg