Analyse av musikkvideoen til 156

I denne ukas bloggoppgave skulle vi analysere en musikkvideo. Jeg valgte å se nærmere på videoen til 156 av det danske bandet Mew. Jeg valgte denne sangen fordi jeg har hørt mye på den og syntes den er veldig bra. Jeg har aldri satt meg inn i teksten til sangen før nå, så dette blir spennende. Før du leser videre vil jeg at du ser musikkvideoen slik at du får mer fårståelse av det jeg skriver. Musikkvideoen ligger nederst i innlegget.

Sangen 156 kommer fra Mews tredje album. Albumet kom ut i 2003, og er etter min mening det aller beste albumet til Mew. Albumet har veldig mange fengende og bra sanger og 156 er en av dem. Mew spiller musikk innenfor sjangeren progressiv rock, også bare kalt prog. Kjennetegn innenfor prog sjangeren er lange sanger med svært variable partier, og at bandet bruker også flere instrumenter enn de grunnlegende man finner i rock. Mew bruker også instrumenter som fløyte og synth.

Sangen handler om en mann som er veldig forelsket i kvinnen Callie. Han holder øye med henne, og prøver å passe på at ingen ting skjer med henne. Det virker ikke som Callie bryr seg så veldig mye om elskeren hennes, og overser han. Han sammenlikner henne med et snøskred, noe som jeg tror betyr at hun er kald og uforutsigbar.

Musikkvideoen er tegnet for hånd. Videoen er satt sammen av enkeltbilder som samsvarer med teksten. I refrenget og noen av versene er det tegnefilm og ikke stillbilder. Jeg vil si at teksten og videoen egentlig ikke henger sammen, men også samtidig henger sammen som hånd i hanske. Dette er fordi at du ikke kan se for deg musikkvideoen hvis du bare leser teksten. Det står for eksempel ingen ting om en elefant eller sjørøvere i teksten, som musikkvideoen handler om. Hvis du ser på musikkvideoen vil du skjønne at teksten og videoen henger sammen. Stillbildene handler om hva de synger, og du forstår handlingen.

I starten av musikkvideoen ser vi en sjørøverskute som skal bryte seg inn i et hus. Kapteinen på skuta er en elefant som forelsker seg i kvinnen som bor i huset. Sjørøverne om bord drar ut i en liten båt og begynner å stjele. Når de går gjennom vinduet i huset raser de en vase som kvinnen Callie hører, og hun løper ned trappen for å se. Deretter løper hun ut av huset mens sjørøverne fortsetter stjelingen. Sjørøverne forlater huset og ror tilbake til skuta. De ser gjennom hva de har fått med seg, og plutselig kommer elefanten som er forelsket i Callie. Elefanten spør hvor de har gjort av Callie, men de så henne ikke fordi hun løp ut av huset. Elefanten blir urolig og tror de har drept henne. Deretter kommer vi til refrenget, og vi ser bandmedlemmene synge på dekk med dyrehoder foran ansiktet. Elefanten er utrolig lei seg og går til sengs. Der drømmer han at de robber huser igjen og Callie blir utrolig redd. Så kommer vi til refrenget igjen, og ser bandmedlemmene synge på dekk. Fortellingen fortsetter og elefanten får utrolig dårlig samvittighet og kaster tyvgodset over bord.

Videoen er sammenhengende og foregår i kronologisk rekkefølge. Teksten og videoen henger sammen til en viss grad, fordi de omhandler det samme temaet, kjærlighet og lengsel. I videoen møter vi fire sjørøvere, en kaptein og kvinnen Callie. Vi møter også de fire bandmedlemmene. Miljøet som skildres i musikkvideoen er et litt dystert miljø som foregår ved et hus som ligger like ved en sjø. Jeg vil ikke si at teksten og miljøet har noen spesiell sammenheng, fordi miljøet ikke skildres i teksten. Miljøet om musikken/melodien har derimot en sammenheng. Sangen er ganske trist og dystes, noe som samsvarer med miljøet i videoen. Musikkvideoen har definitivt brukt referanser til annen film, noe som vi ser på tegningene. Tegningene er prikk like som i tegneserien ”Skipper Bee Bye” som er laget og tegnet av Ron Regé Jr. Det er vanskelig for meg å si hvorfor Mew har tatt inspirasjon fra denne tegneserien fordi jeg ikke har noe kjennskap til ”Skipper Bee Bye”.

Kameravinkelen i musikkvideoen er varierende. Vi får det meste se normalperspektiv og fugleperspektiv. Normalperspektiv når kameraet er rettet mot ansikter og når de vil få fram følelser. Fugleperspektiv er brukt når vi skal få et overblikk av hva som skjer, og se flere ting på en gang. Kamerabevegelsen er og så veldig varierende. Når spenningen blir større øket tempoet i bildetempoet. Klippingen og redigeringen er det ikke noe særlig spesielt ved, og bruken av effekter er liten.

Min egen vurdering av musikkvideoen er at den er tankevekkende og ganske spesiell. Hvis man ikke setter seg inn i teksten og musikkvideoen er det vanskelig å forstå budskapet. Sangen er veldig fengende og god, men jeg mener at musikkvideoen ikke leverer fullt. Videoen bidrar til å understreke sangen til en viss grad, men ikke fullt ut. Oppmerksomheten er ikke så veldig rettet mot artisten, men bygger seg opp utover sangen. Videoen sier ikke veldig mye om Mew hvis man har litt kjennskap til gruppa fra før. Som sagt valgte jeg denne musikkvideoen fordi jeg har hørt mye på sangen før, men ikke satt meg riktig godt inn i den. Nå som jeg har gjort det forstår jeg både musikkvideoen og teksten mye bedre.

Her finner du sangteksten til 156: Mew -156

Bildene er hentet fra: http://www.mew-world.com/images/wallpapers/156-800-600.gif og http://i52.photobucket.com/albums/g1/M5Love/mew.png

Glogster

Bildene er hentet fra FlickrCC

Analyse av Her kommer vintern

Nå som vinteren er her valgte jeg å analysere sangen ”Her kommer vintern” av Jokke & Valentinerne. Jeg valgte nettopp denne sangen fordi jeg liker den veldig godt, og mener temaet de tar opp stemmer utrolig bra. Jokke & Valentinerne er kjent som en av ”de fire store i norsk rock” og hadde sin storhetstid på slutten av 80-tallet. Joachim Nielsen er vokalist og frontfigur i bandet.

Teksten i sangen handler om at vinteren endelig har kommet. Den store ventetiden er over og nå er det vintersport som går på TV, til nordmennenes store interesse. Jokke spør om vesentlige ting som folk flest kjenner seg igjen i. Eksempler på dette er: ”Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?” og: ”Er du av typen som er svak for sport, men bare på skjermer og bare når vi vinner?” Jeg tror sangen også skildrer hvordan folk flest er og hvordan de oppfører seg. Folk flest vil nok for eksempel kjenne seg veldig godt igjen i at du er typen som er svak for sport, men bare på skjermen og bare når vi vinner.

Jeg vil si at stemningen i sangteksten både er hyggelig og litt seriøs. Teksten gir deg en god følelse fordi den spilles mest om vinteren og veldig ofte i forbindelse med langrenn og annen vintersport. Når folk flest hører sangen vil de nok også tenke på NRK’s sportssøndag som er proppfull av sport. I alle fall tenker jeg på det når jeg hører den. Jeg mener også at teksten er seriøs fordi den tar opp virkelige skildringer av oss nordmenn og sportsidioter. De spørrende setningene Jokke stiller vil nok folk flest kjenne seg i, og får oss til å tenke. Er det virkelig sånn? Hmm… Mange vil nok også syntes dette gjør sangen bare enda morsommere. Jeg er helt enig.

Teksten gir utrykk for holdningen til sport, og det er den holdningen folk flest har. Denne sanger sier det rett ut som det er, og stiller spørsmål som gjør får oss til og tenke og gjør det enda tydeligere. Sangen krever ikke at man har kjennskap til andre tekster. Det er en hel klar fordel for forståelse av teksten hvis du er interessert i sport. Spesielt vintersport.

Det største virkemidlet i teksten er definitivt bruken av spørsmål. Dette gir teksten et godt særpreg over seg. Temaet omhandler også det som normale folk kjenner seg igjen i, noe som gjør den morsom. Derav også virkemiddelet humor. Sangen har ingen rim, men rytmen er veldig god. Musikken og melodien er også veldig fengende. Jeg vil si at teksten inneholder inneholder indirekte samfunnskritikk. Dette er fordi at teksten ikke påstår noe, men spør lytteren i stedet. Jeg vil også framheve at teksten ikke er ment veldig kritisk, men for å få folk oppmerksomme på hvordan de ser på ting og holdningene de har.

Sangteksten finner du her: Her kommer vintern
Sangen kan du høre her: Her kommer vintern

Bildet er tatt fra: http://www.ballade.no/nmi.nsf/pic/jokke_og_valentinerne_joachim_nielsen_jokke_med_tourettes_04/$file/jokke_og_valentinerne_joachim_nielsen_jokke_med_tourettes_04.jpg

13-åring for ung for NM. 14-åring sendt til VM

Under NM på ski tidligere i vinter så vi at en 13 år gammel jente deltok på en stafett hvor aldersgrensen var satt til 15 år. Laget hennes ble diskvalifisert, og hendelsen fikk mye oppmerksomhet i media.

For ikke mange dager siden ble ei norsk 14 - åring tatt ut til VM i skihopp. Når ble dette greit? Er det OK at en 14- åring blir sendt til VM i hopp, samtidig som en 13 år gammel jente ikke fikk lov til å gå NM på ski? Hmm...jeg ser ikke sammenhengen.

Selv om jenta er god til å hoppe på ski, syntes jeg hun er for ung til å sendes til VM.Spesielt når en mindreårig blir diskvalifisert i NM på ski, noe som etter min mening er mye mindre.

Fler som har noen tanker om dette?

http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/skisport/article2899142.ece

Bilde: http://media.aftenposten.no/archive/00956/NM_HOPP_KVINNER_mar_956644x.jpg

Diktanalyse av Brasil-Norge

Brasil-Norge

Av: Thomas, Henrik, Thea og Håvard

Diktet Brasil-Norge handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 som ble spilt i VM i frankrike. Diktet er skrevet av Lars Saabye Christensen, og kom ut samme året som kampen. Han prøver å gjengi kampen med sine egne ord, og får fram at Norge vinner mot alle odds.

Diktet handler om et konkret motiv, nemlig den store fotballkampen. Christensen bruker hele tiden bilder for å få fram hvordan lagene står i forhold til hverandre. Han bruker bilder som for eksempel ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene”, som betyr at det norske publikummet reiser seg når Norge scorer. Lars Saabye Christensen skildrer en fotballkamp, så handlingen blir veldig åpenbar. Man kan og si at diktet skildrer en konkret hendelse. Diktet er fortalt i kronologisk rekkefølge i forhold til kampen.

Strofene i diktet Brasil-Norge følger kampens gang. Diktet er delt inn i strofer. Diktet er ikke bygd opp på rim og rytme. Gruppas mening er at diktet blir kjedelig uten rim og rytme. Dette kommer av at rim og rytme gir diktet mer følelse og flyt. For å få fram motivet og temaet i diktet bruker forfatteren ganske mange ord og skildringer. I stedet for å si rett ut at Norge ikke har de største oddsene, lever han seg inn i situasjonen og gir en dyp og følsom skildring.

Vi finner ingen gjentagelser i diktet. Uten gjentagelser legger ikke forfatteren noen spesiell vekt på de enkelte temaene. Virkemiddelet gjentagelser brukes ikke i noen grad. Setningsoppbygningen i diktet er fragmentert. Det vil si at verslinjene ikke er fullstendige. Det er brudd og variasjon i diktet, som gjør diktet mer dynamisk.

Vi finner flere kontraster i bildene i diktet. I den første strofen er det mye kontrast mellom de språklige bildene. For eksempel ”Hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv”. Her er kontrastene våt sement og syngende elv. Et annet eksempel er ”Hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. I dette eksempelet er det lårhøner og flytende muskler som er kontrastene.

I diktet finner vi flere språklige bilder. Disse er preget av sammenlikninger og symbolbruk. I bildet ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene” vil Christensen fram til at det norske publikum reiser seg da det norske laget scoret mål. Ett annet bilde vi så på var ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. I dette stråkelige bildet vil han fram til at Norge spiller mot sine odds, og Brasil har alle fordeler med seg.

Bildet ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio”, betyr akkurat det samme som eksempelet over.

Diktets tema, utover det mer åpenbare i skildringen av en fotballkamp, kan sies å være at det finnes alltid håp, og at en ikke må ta for gitt hva som vil skje. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å lage den.

Bilde: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/42/427/427352/norge3_sak.jpg

Lyrikk

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene. Innenfor den lyriske sjangeren er det ingen grenser. Forfatteren står fritt til å lage dikt, regler osv. med og uten rim. Jeg tror og mener at lyrikk har noe med følelser og tanker å gjøre. Hvis forfatteren har noe på hjertet skriver han det ned for å dele det med andre. Gjerne i korte og tankevekkende dikt.

Sjangeren lyrikk har ingen fast lengde eller fasong. Allikevel kan vi se noen kjennetegn som ofte går igjen. Lyrikk leses ofte sammenhengende uten at leseren stopper opp og blir sliten. Lyrikk har ofte musikalske preg, som rim og rytme. Lyrikk har ofte en veldig mettet betydning hvor leseren må i enkelte tilfeller tenke seg ordeltelig om før man finner ut hva forfatteren vil fram til.

Jeg har hatt noe kjennskap til sjangeren lyrikk tidligere. Da jeg var yngre leste jeg selv og ble lest dikt, sangtekster og regler for, så noe kjennskap har jeg. Både på ungdomskolen og spesielt barneskolen har jeg også jobbet med lyriske tekster. Jeg husker vi startet med å lese dikt, deretter tolke dem, og til sist skrive våre egne. Det jeg liker med lyrikk er at det ofte er kort og med mye betydning. Det får en virkelig til å tenke.

Din ungdom

Din ungdom er gitt deg til odel og eie ...
Du skal ikke høkre den bort -
men være den tro,
så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.

Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den,
og er du den verdig,
så blir den - så lenge du vil.

Din ungdom er skatten du aldri kan øde
om ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
- men smuldre i ørkesløs fred.

Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem,
skal du kjenne de vokser
evinnelig, vår etter vår.

Når roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den -. Sett kreftene inn!

Diktet og sangteksten Ditt ungdom er skrevet av den kjente forfatteren og lyrikeren Arne Paasche Aasen. Aasen døde i 1978, og var aktiv i Arbeiderpartiet og Oslo Arbeidersamfunn.

Jeg valgte diktet Ditt ungdom fordi jeg syntes det ga mye mening og handler om ungdomstiden, noe som jeg akkurat er inne i nå. Arne Paasche Aasen får fram at man skal ta vare på ungdommen, og ikke kaste den bort. Man kan ikke spare den til senere, og må bruke den nå men samtidig ikke kaste den bort.

Et veldig viktig poeng han får fram i setningen Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser evinnelig, vår etter vår, er at man skal vokse i ungdomstiden. Budskapet i diktet er at man skal tenke gjennom ungdomstiden og ikke sløse den bort. Den blir ikke der for alltid.
Ditt ungdom kom ut i 1935 i diktsamlingen ”Nakne livet”. Selv om diktet er veldig gammelt mener jeg at teksten alltid vil være like aktuell og sann. Ungdomstiden har forandret seg siden da på mange måter, men går fortsatt ut på det aller meste.

Dette diktet fant jeg på OD-dagens hjemmeside. http://www.od.no/Artikler/974.html

Bildene er hentet fra http://www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=12231 og http://www.steinkjerleksikonet.no/img/vis_gen.php?tbl=bilde&fil=innhold&id=617&thumb=250