Filmanmeldelse av kortfilmen Vinterland

Film: Vinterland
Sjanger: Drama
Regi: Hashman Zaman
Skuespillere: Raouf Saraj, Shler Rahnoma, Kawa Gilli, Alibag Salimi
Lengde: 53min
Sensur: Tillatt for alle
Terningkast: 3
Produksjonsår: 2006

Vinterland hadde premiere i 2007, og ble tatt imot med blandete følelser. Regissør Hashman Zaman er tideligere kjent for kortfilmen Bawke som var å se i 2005. Filmen handler om kurdiske innvandreren Renas som bor alene langt nord i Norge. Han skal gifte seg med den vakre Irakeren Fermesk som han har forelsket seg i gjennom et bilde. Fermesk skal flytte til Renas, og tar flyet fra Nord – Iraq. Renas blir utrolig forbauset over hvor stygg henne er da de møttes på flyplassen. Slik fortsetter historien til begge angrer på avgjørelsen og de skiller lag.

Målgruppen for filmen er uten tvil innvandrere og andre voksne som vil se hvordan muslimske ekteskap foregår, og at det i mange tilfeller galt. Hele handlingen bygger på den muslimske kulturen, noe vi ser om og om igjen. Dette er noe av det eneste gode jeg ser i filmen. Det at vi får se såpass mye av hvordan muslimske ekteskap dannes og hvor langt familiene er villige til å gå setter et særpreg på denne kortfilmen.

Jeg ser tydelig at regissøren har prøvd å lage en humoristisk og varm film, noe som jeg mener de har mislyktes med. Det aller meste av humoren faller ikke i smak, og jeg syntes ikke synt på Renas og Fermesk i det hele tatt. Flere hendelser og mer dramatikk hadde nok også gjort seg godt.

Det som er bra med filmen er innsikten vi får i det lille miljøet hvor Renas bor. Problemstillingen blir framstilt på en god måte, og skuespillerne gjør en super jobb. Språket i filmen er meget variert. Renas prater ikke godt norsk, og Fermesk prater bare kurdisk. De andre norske menneskene vi får se prater lite, og når de først prater går det for det meste i samisk. Disse kontrastene mellom to forskjellige kulturen er framstilt på en god måte.

Filmen Vinterland falt overhode ikke i smak hos meg. Med dårlig humor som ikke faller i smak hos flertallet, og med få godfølser når ikke denne filmen høyere opp enn en 3-er på min terning.

Bilde: Vinterland

Til alle hundeeiere og hesteeiere som ikke plukker opp etter dyrene deres...

Jeg tok meg en joggetur etter skolen i dag fordi det var så fint vær! Men…da jeg kom opp fortauet ved hovedveien var det første som møtte meg en SVÆR hestepære. Som dere sikkert skjønner var ikke dette så veldig deilig i og med at snøen smeltet som bare det, og smeltevannet rant gjennom hestepæren. DELICIOUS! Jaa jaa tenkte jeg og jogget videre uten noen bekymringer. Etter å ha jogget et par hundre meter til, møtte jeg en…ja dere kan vel gjette det…enda en pære. Denne var faktsik enda større, og enda mer smeltevann hadde rent gjennom den så den var på en mystisk måte spredd utover fortauet. Namm namm tenkte jeg og løp videre mens lunsjen min var på vei opp igjen. Resten av joggeturen var det vanskelig å unngå å se all avføringen fra hunder og hester langs veiene. Hesteeiere og hundeeiere: SKJERP DERE!

Denne historien er faktisk sann. Jeg har sett meg utrolig lei av dyreeiere som ikke plukker opp avføringen til dyrene sine når de vandrer i gatene eller i naturen. Har de noen gang hørt om å ta hensyn til andre joggere og vandre? Det tror jeg neppe. Jeg kan gå med på at det blir problematisk for hesteeiere å ta med seg hestepærene når de er på sine såkalte ”rideturer”, men de kunne vel litt diskré hatt med seg en liten spade og dyttet møkka ut av fortauet og ned i grøftekanten hvor det fungerer som gjødsel!

Men men…dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle. Mange er veldig flinke til å plukke opp den 37.3 graders avføringen i små bærbare plastposer. Nå som det er så mye fokus på at vi ikke skal kaste søppel på gata, må det vel være mulig å få fram at avføring ikke er noe særlig bedre. Jeg sier det igjen, SKJERP DERE!
Her er det bare å legge igjen en kommentar! Jeg vil gjerne høre deres meninger om denne saken.

Max Manus

Det at vi fikk se Max Manus med klassen var utrolig kult. Jeg har sett filmen en gang før og likte den veldig godt. Max Manus er definitivt den beste norske filmen jeg har sett. Det at vi fikk møte Espen Sandberg og Joachim Rønning var også veldig positivt. Det hørtes ut som de var vanskelige å få tak i i disse dager så det var bra de tok seg tid til å vise litt bonusmateriale fra Dvd-en og svare på spørsmålene vi spilte. En meget bra dag!


Traileren for Max Manus:

Mine filmvaner

Jeg liker film utrolig godt. Det er tre sjangere jeg liker spesielt godt. Det er action, komedie og skrekkfilm. Action fordi jeg digger store eksplosjoner, overdrivelser og skyting, komedie fordi jeg elsker å se filmer som gir meg latterkrampe og skrekkfilm fordi de gir meg sug i magen og får meg til å skvette!

De aller fleste filmene jeg har sett har jeg sett hjemme med venner. Når det kommer store og kjente filmer på kino ser jeg dem som oftest der, som for eksempel Lord Of The Rings, Harry Potter, James Bond og Max Manus. Det å se en film på kino setter jeg mye høyere pris på enn å se en hjemme på DVD. Dette er fordi filmene på kino blir vist på storskjerm og med utrolig god lyd, som gjør filmopplevelsen mye bedre.

Min yndlingsfilm er uten tvil den amerikanske komedien Hot Rod. Denne filmen er det morsomste jeg noen sinne har sett. Jeg har sett Hot Rod sikkert 15 ganger, og den er like morsom hver gang. Kort fortalt handler filmen om den selverklærte stuntmannen Rod Kimble som skal hoppe over 15 busser med mopeden sin, for å tjene penger til en hjerteoperasjon for stefaren sin. Jeg vil anbefale alle å se denne filmen. Den er helt sykt bra!

En annen film jeg vil anbefale er krigsfilmen Saving Private Ryan. Filmen handler om invasjonen i Normanide under andre verdenskrig. Det som gjør filmen så utrolig bra er de intense scenene fra landgangen på Omaha Beach. Her får man tjue minutter med rent krigshelvete rett inn i stua. Mesteparten av filmen handler om jakten på menig James Francis Ryan. Mannen (broren til James) som leder etterforskningen spilles av Tom Hanks.

Bilde: Scary
War


Her er et klipp fra Hot Rod:

Informasjonsfilm om Sandvika

For tre uker siden begynte vi med å planlegge en reklame/info film for Sandvika Videregående Skole. Vi ble delt inn i grupper på seks. Jeg kom på en kjempe bra gruppe med Anja, Ole, Alex og Katinka. Denne første dagen vi fikk jobbe med filmen diskuterte vi hvordan vi skulle lage filmen. Et manus ble også startet på.

Den neste norskdagen vi fikk jobbe med prosjektet hadde jeg tatt med et digitalkamera med mulighet for opptak av video. Anja og jeg løp rundt på skolen og tok bilder og film. Samtidig satt Alexander, Ole og Katinka og grublet med på manuset.

Den tredje norskdagen brukte vi hele dagen til redigering. Vi fikk også tatt siste rest av bilder og video som gjensto. Vi fant fort ut at redigeringen tok mye lenger tid enn fotografering og filmopptak. Vi ble ikke ferdig med sluttproduktet denne dagen, så jeg og Katinka satt igjen på skolen neste dag for å gjøre enda litt mer. Dagen før vi skulle vise fram sluttproduktet vårt satt hele gruppa igjen etter skolen for å redigere ferdig. Dette tok meget lang tid. Vi satt faktisk på skolen helt til klokka syk den tirsdagen.

Det vi la vekt på i filmen var at den skulle få oppmerksomhet, samtidig som den kom med et godt budskap. Dette fikk vi til utrolig bra. Bildene kom i fokus denne gangen. Design, farger og elevene sto i fokus, noe som kom godt fram. Vi brukte også en del tekst slik at informasjonen nådde seeren. Den største utfordringen vi møtte under arbeidsprosessen var tid. Mesteparten av tiden gikk bort til redigering. Personlig syntes jeg vi burde hatt en uke til på prosjektet. Jeg mener dette ville ført til flere gode resultater enn det de forskjellige gruppene i klassen leverte…Det jeg er mest fornøyd med i filmen er de gode bildene og den fengende og ”catchie” musikken.

For å være ærlig ble jeg ikke særlig imponert over en del av de andres filmer. Men… de aller fleste hadde etter min mening fått et godt sluttprodukt. Jeg likte spesielt filmen til gruppe 1 og 5. De hadde en god håndfull humor. Det de manglet som vi hadde med var nok informasjon.

Jeg likte veldig godt oppgaven om reklame/informasjonsfilmen. Det at vi får en annerledes oppgave syntes jeg er meget viktig. Dette gir inspirasjon og arbeidslyst. Til slutt vil jeg si at jeg er meget fornøyd med sluttproduktet og er fornøyd med at vi kom videre med gruppe 1 til finalen!

Reklame

Reklame er en virksomhet for å markedsføre og gjøre folk kjent med selgerens produkt. Ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr ”å rope igjen og igjen”. Vi ser reklame hele tiden og over alt. Det er på TV, radio og på nettet vi ser og hører mest reklame. Andre steder vi ser reklame er på busstasjonen, aviser, reklameblader, magasiner, plakater osv. En reklame kjennetegnes ved at den er kort, gir et budskap, ofte rett på sak og at den er fengende slik at de som ser på den husker den.

Reklameanalyse av Kavli Kaviar reklame

Reklamen for Kavli Kaviar gikk på tv i 2007/2008. Reklamen reklamerer for Kavlis to kaviartyper; Kaviar Original og Kavli Mix. Hensikten med annonsen er å få folk til å kjøpe produktet det reklameres for. Målgruppen for reklamen til Kavli er generelt til alle som liker kaviar, og spesielt til voksne som sliten med å få barnet sitt til å spise.

Reklamen starter ved at vi ser en mor og en far som forsøker å få barnet sitt til å spise. Vi ser ikke noen overskrift eller noe annet som forteller oss hva de reklamere for i starten av reklamefilmen. Reklamen lover heller ingen ting i starten. I neste del av reklamefilmen ser vi en liten gutt som kaster maten som han får av faren sin på gulvet. Det er tydelig at gutten er veldig kresen, og vil ikke spise. Videre ser vi at faren smører på Kavlis Kaviar på en brødskive, og gir den til sønnen sin. Deretter ser vi det skeptiske ansiktet på gutten. Han tar en bit og ser veldig fornøyd ut. Han drar opp en rød kassettspiller og setter på sangen ”Thats the way I like it”, mens han danser oppå bordet samtidig som foreldrene er overrasket over hva han driver med. Helt på slutten av reklamefilmen kommer to snurrende Kavli Kaviartuber fram, og budskapet blir klart. Vi får presentert at dette er en nyhet fordi det står ”Nyhet! Kavli Kaviar med ny smak. I tillegg ser vi slagordet til Kavli som er Alle liker Kavli.

Det er veldig lett å se hvordan stemningen i reklamen er. På den siden hvor moren og faren sitter er det brukt få farger som viser at de ikke er så begeistret for at ungen ikke spiser. Gutten er kledd i en rød genser som ofte brukes i reklame for å vekke oppmerksomhet. Også kassettspilleren er rød. Det er veldig lite språkbruk i reklamen. Ingen av de tre personene i reklamen snakker, men de bruker utrykk som hmmm og andre lyder de lager for å utrykke seg. Det største virkemiddelet i reklamen er humor. Når gutten setter på musikk og begynner å danse skal det mye til for ikke å trekke på smilebåndet. Et annet eksempel på at reklamen gjør at folk følger med er når gutten kaster tallerkenen med maten ned på gulvet som går i tusen knas.

Kavlis reklame spiller mest på humor. Budskapet kommer lett fram i slutten av reklamefilmen, og det er vanskelig og ikke le. Filmen vekker oppmerksomheten til seerne. Det er også lett å se hvem målgruppen er. Hele reklamen er sammenhengende og alle delene støtter budskapene i reklamen. Reklamen virker overraskende når gutten danser på bordet. Dette får reklamen pluss for. Jeg liker denne reklamen utrolig godt fordi den er veldig morsom og original.'

Den svenske filmsuksessen "Mitt liv som hund"

"Man måste jämföra!"

Spillefilmen ”Mitt liv som hund” kom ut i 1985. Denne filmen ble det virkelige gjennombruddet for den svenske regissøren Lasse Hallström. Hallström er en veldig kjent svensk regissør som blant annet har regi i filmer som ”Siderhus-reglene”, "Sjokolade”, og ”Hva er det med Gilbert Grape?". Hallström har også vært nominert til Oscar hele tre ganger. Filmen er basert på romanen til Reidar Jönsson. Manuset til filmen ble skrevet i et samarbeid mellom Hallström og Jönsson. Denne filmen er en barndomskildring og handler om den vanskelige barndommen til 10 år gamle Ingemar Johansson. Da filmen kom ut på midten av 80-tallet ble den tatt med storm. Publikum ble svært overrasket over hvor god filmen til Hallström var, og han fikk oppmerksomhet. Filmen ble nominert til to Oscar, og ble belønnet med Guldbaggen som er en svensk filmpris.

Filmen ”Mitt lov som hund” handler om deler av barndommen til 10 år gamle Ingemar Johansson. Moren lider av tuberkulose og kommer ikke særlig godt overens med Ingemar. Etter mye krangling og uroligheter bestemmer familien seg for å sende Ingemar til onkelen sin i Småland, samtidig som moren må på sykehus. Her lever de et helt annet liv enn det Ingemar er vant til hjemme i byen. Får å komme bort fra den urolige hverdagen tyr han til han egenkomponerte ”overlevelsesteknikk”. "Man måste jämföra!" Han sammenlikner hele tiden seg selv med hunden Laika som ikke hadde det så bra. Anslaget i filmen er når Ingemar må flytte til onkelen sin. Dette er også historiens store vendepunkt. I filmen møter vi hovedpersonen Ingemar, moren, storebroren, onkelen og familien i Småland, den hyggelige damen på glassblåseriet og mange flere. Vi møter mange forskjellige personer i filmen fordi den handler om to forskjellige miljøer. Hele historien blir fortalt i kronologisk rekkefølge. Nesten helt på slutten i filmen får vi se noen tilbakeblikk av hva vi har sett tidligere. Disse tilbakeblikkene gjør oss oppmerksomme på hvorfor Ingemar har flyttet, og hvorfor situasjonen er som den er. Tilbakeblikkene har en stor virkning, og er faktisk ganske sterke.

Miljøet i filmen er hentet fra tidlig på 80-tallet i Sverige. Familien Johansson er en familie med mange problemer. Moren er sengeliggende på grunn av tuberkulose, storebroren til Ingemar har sine egne problemer, og det er tydelig at han også sliter. Forholdet mellom moren og Ingemar er dårlig. Til tross for morens sykdom prøver stadig vekk Ingemar å få henne til å le. Han prøver stadig nye metoder, men moren er uinteressert og gjemmer seg i å lese bøker. Forholde mellom dem blir stadig verre utover filmen, og kranglene ender som oftest med at moren får et aggressivt anfall. Forholdet mellom Ingemar og broren hans er heller ikke så bra. Broren blir oppgitt over Ingemar fordi han hele tiden skal irritere og være i veien. Broren liker også å plage Ingemar ved å sikte på hunden hans Sickan. Sickan er Ingemars beste venn, og Ingemar blir helt knust når de må sende han” kennelen”. Miljøet i Småland er helt forskjellig fra bymiljøet hvor Ingemar egentlig bor. I Småland er det et voksenmiljø hvor man må klare seg selv. I Småland tilbringer Ingemar og onkelen hans mest tid hjemme og på glassmakeriet. Onkelen er en hyggelig mann som liker Ingemar for den han er. Onkelen virker faktisk litt dom til tider. På landet får Ingemar seg nye venner. En av disse er ”guttejenta” Saga. Sage er begeistret for Ingemar. Saga er en veldig god fotballspiller, men hun får bare spille fordi de andre på laget tror henne er en gutt. Hun har begynt å få pupper, og Ingemar hjelper til med å skule dem. Ingemar og Saga får et godt vennskap. Oppholdet i Småland virker positivt på Ingemar, og han får til slutt livsgleden tilbake. I motsetning til Ingemars positive utvikling i filmen går det bare nedover for moren, som til slutt dør. Det er veldig klart å se virkemidlene som er brukt for å karakterisere de forskjellige personene i filmen. Ved for eksempel å se på moren ser vi at raseriutbruddene og de rare tingene hun gjør, som å lese, beskriver henne. Ingemar bruker ofte pene klær, dette er nok for å karakterisere han som veslekoksen.

Hele filmen skildrer to helt forskjellige miljøer. Vi har hjemstedet til Ingemar og dit hvor han etter hvert flytter, Småland. Filmen skildrer meget godt disse plassene, og er to helt tydelige motsetninger som betyr mye. Bildeutsnittet i filmen er litt spesielt. Kameraet fokuserer mye på ansiktene for å utrykke følelsene på de forskjellige karakterene i filmen. Klippingen er det ikke noe spesielt med. Filmen har veldig få kamerabevegelser, og går heller inn i et nytt bilde enn å følge de forskjellige personene når de beveger seg. Musikken i filmen er rolig og avslappende. Det er lange deler uten musikk, noe som får oss til å være oppmerksom på hva de sier. Lysbruken i filmen er stor. I de aller fleste scenene er det mye lys, og vi får sjeldent se mørke scener.

”Mitt liv som hund” er en fantastisk barndomskildring med regissør Hallström på sitt beste. Dette er en film med gode karakterskildringer og med mange gode poeng. Temaet i filmen er å ha en vanskelig oppvekst. Budskapet i filmen er at vi mennesker er forskjellige og med ulike krav. Jeg likte filmen ganske godt. Til tiden var den faktisk ganske morsom, men også kjedelig. Jeg likte spesielt godt de gode karakterskildringene. Filmen holder god standard til og med i dag. Alt i alt syntes jeg filmen var god, grunnet godt skuespill og et godt tema og budskap.

Bildene er hentet fra: bilde 1 bilde 2
Her kan du se flere deler fra filmen: