Diktanalyse av Brasil-Norge

Brasil-Norge

Av: Thomas, Henrik, Thea og Håvard

Diktet Brasil-Norge handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 som ble spilt i VM i frankrike. Diktet er skrevet av Lars Saabye Christensen, og kom ut samme året som kampen. Han prøver å gjengi kampen med sine egne ord, og får fram at Norge vinner mot alle odds.

Diktet handler om et konkret motiv, nemlig den store fotballkampen. Christensen bruker hele tiden bilder for å få fram hvordan lagene står i forhold til hverandre. Han bruker bilder som for eksempel ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene”, som betyr at det norske publikummet reiser seg når Norge scorer. Lars Saabye Christensen skildrer en fotballkamp, så handlingen blir veldig åpenbar. Man kan og si at diktet skildrer en konkret hendelse. Diktet er fortalt i kronologisk rekkefølge i forhold til kampen.

Strofene i diktet Brasil-Norge følger kampens gang. Diktet er delt inn i strofer. Diktet er ikke bygd opp på rim og rytme. Gruppas mening er at diktet blir kjedelig uten rim og rytme. Dette kommer av at rim og rytme gir diktet mer følelse og flyt. For å få fram motivet og temaet i diktet bruker forfatteren ganske mange ord og skildringer. I stedet for å si rett ut at Norge ikke har de største oddsene, lever han seg inn i situasjonen og gir en dyp og følsom skildring.

Vi finner ingen gjentagelser i diktet. Uten gjentagelser legger ikke forfatteren noen spesiell vekt på de enkelte temaene. Virkemiddelet gjentagelser brukes ikke i noen grad. Setningsoppbygningen i diktet er fragmentert. Det vil si at verslinjene ikke er fullstendige. Det er brudd og variasjon i diktet, som gjør diktet mer dynamisk.

Vi finner flere kontraster i bildene i diktet. I den første strofen er det mye kontrast mellom de språklige bildene. For eksempel ”Hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv”. Her er kontrastene våt sement og syngende elv. Et annet eksempel er ”Hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. I dette eksempelet er det lårhøner og flytende muskler som er kontrastene.

I diktet finner vi flere språklige bilder. Disse er preget av sammenlikninger og symbolbruk. I bildet ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene” vil Christensen fram til at det norske publikum reiser seg da det norske laget scoret mål. Ett annet bilde vi så på var ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. I dette stråkelige bildet vil han fram til at Norge spiller mot sine odds, og Brasil har alle fordeler med seg.

Bildet ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio”, betyr akkurat det samme som eksempelet over.

Diktets tema, utover det mer åpenbare i skildringen av en fotballkamp, kan sies å være at det finnes alltid håp, og at en ikke må ta for gitt hva som vil skje. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å lage den.

Bilde: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/42/427/427352/norge3_sak.jpg

Lyrikk

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene. Innenfor den lyriske sjangeren er det ingen grenser. Forfatteren står fritt til å lage dikt, regler osv. med og uten rim. Jeg tror og mener at lyrikk har noe med følelser og tanker å gjøre. Hvis forfatteren har noe på hjertet skriver han det ned for å dele det med andre. Gjerne i korte og tankevekkende dikt.

Sjangeren lyrikk har ingen fast lengde eller fasong. Allikevel kan vi se noen kjennetegn som ofte går igjen. Lyrikk leses ofte sammenhengende uten at leseren stopper opp og blir sliten. Lyrikk har ofte musikalske preg, som rim og rytme. Lyrikk har ofte en veldig mettet betydning hvor leseren må i enkelte tilfeller tenke seg ordeltelig om før man finner ut hva forfatteren vil fram til.

Jeg har hatt noe kjennskap til sjangeren lyrikk tidligere. Da jeg var yngre leste jeg selv og ble lest dikt, sangtekster og regler for, så noe kjennskap har jeg. Både på ungdomskolen og spesielt barneskolen har jeg også jobbet med lyriske tekster. Jeg husker vi startet med å lese dikt, deretter tolke dem, og til sist skrive våre egne. Det jeg liker med lyrikk er at det ofte er kort og med mye betydning. Det får en virkelig til å tenke.

Din ungdom

Din ungdom er gitt deg til odel og eie ...
Du skal ikke høkre den bort -
men være den tro,
så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.

Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den,
og er du den verdig,
så blir den - så lenge du vil.

Din ungdom er skatten du aldri kan øde
om ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
- men smuldre i ørkesløs fred.

Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem,
skal du kjenne de vokser
evinnelig, vår etter vår.

Når roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den -. Sett kreftene inn!

Diktet og sangteksten Ditt ungdom er skrevet av den kjente forfatteren og lyrikeren Arne Paasche Aasen. Aasen døde i 1978, og var aktiv i Arbeiderpartiet og Oslo Arbeidersamfunn.

Jeg valgte diktet Ditt ungdom fordi jeg syntes det ga mye mening og handler om ungdomstiden, noe som jeg akkurat er inne i nå. Arne Paasche Aasen får fram at man skal ta vare på ungdommen, og ikke kaste den bort. Man kan ikke spare den til senere, og må bruke den nå men samtidig ikke kaste den bort.

Et veldig viktig poeng han får fram i setningen Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser evinnelig, vår etter vår, er at man skal vokse i ungdomstiden. Budskapet i diktet er at man skal tenke gjennom ungdomstiden og ikke sløse den bort. Den blir ikke der for alltid.
Ditt ungdom kom ut i 1935 i diktsamlingen ”Nakne livet”. Selv om diktet er veldig gammelt mener jeg at teksten alltid vil være like aktuell og sann. Ungdomstiden har forandret seg siden da på mange måter, men går fortsatt ut på det aller meste.

Dette diktet fant jeg på OD-dagens hjemmeside. http://www.od.no/Artikler/974.html

Bildene er hentet fra http://www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=12231 og http://www.steinkjerleksikonet.no/img/vis_gen.php?tbl=bilde&fil=innhold&id=617&thumb=250

Endelig kom snøen!

Nå har endelig vinteren kommet for fullt her på østlandet. Det har ikke vært så store snøfall på kort tid på lenge. Mange ser ut av vinduet med et fortvilene blikk. Det gjør ikke jeg! Vinteren er for at den skal nytes med snø og kuldegrader.


Nyt vinteren når den først er her. Slaps og regn har vi nok av resten av året. Kjør forsiktig ;D


Bildet: http://www.luminous-landscape.com/images/Snow-Clad-Trees-thumb.jpg

Tanker om tankekart på internett

Som sagd på ”På linje” er det mange måter å bearbeide stoff på. På barneskolen lærte vi om de forskjellige læringsstrategiene. De mest kjente er tenkekart, styrkenotat og stikkordsunderstreking. Den som falt mest naturlig for meg var tankekart. Jeg brukte tankekart flittig på barneskolen og ungdomskolen. Nå er det faktisk ganske lenge siden jeg har brukt det og har tenkt å gi det en ny sjanse.

Jeg har hørt om digitale tankekart før men har aldri prøvd det ut før nå. Jeg lagde meg en brukerkonto på http://www.creaza.com/, og satt i gang. Mitt førsteinntrykk av digitale tankekart var ganske bra. De er veldig simple å lage og tok kort tid.

Hele poenget med tankekart mener jeg er at man skal bruke tid på stoffet og bli godt kjent med det. Ved et tankekart som du lager selv bruker du mye tid på å finne stikkord og lage fine streker og strukturer, ofte med mange forskjellige farger. Fellen jeg tror man fort kan gå i hvis man lager et digitalt tankekart er at man bruker for lite tid på det. På nettet er det laget en mal for kartene. Dette likte jeg dårlig. Når jeg lager tankekart liker jeg å lage mine egne mønstre og figurer. Da føler jeg at det blir mer ”mitt eget”.
Når man begynner å lage kartet syntes jeg man bør tenke over om hva som passer best for deg; på Pc’en eller for hånd på eget ark.

Bildet kommer etterhvert.

Digitale fortellinger

Like før jul startet vi i klasse 1STA med digitale fortellinger i norsken. Digitale fortellinger er en fortelling som spilles inn digitalt på en datamaskin, og deretter legger man på bilder som samstemmer med fortellingen. En digital fortelling kan man enten lage i programmer som Photo Story og Movie Maker, eller andre redigeringsprogram. Personlig syntes jeg digitale fortellinger er veldig morsomt og lærerikt.

Gruppen min besto av Christine, Håkon og meg. Det første vi gjorde var å velge temaet for fortellingen. Vi hadde en liten brainstorming og kom fort fram til det vi ville skrive om. Temaet for den digitale fortellingen ble ”Møtet mellom ulike kulturer”.

Etter brainstormingen begynte vi å utforme fortellingen vår. Kort fortalt handlet den om en adoptert gutt fra India som ikke føler seg hjemme i Norge hvor han bor sammen med adoptivforeldrene sine. En dag bestemmer han seg for å dra til India.

Under skriveprosessen var det en del valg vi som gruppe måtte ta. Selve handlingen var ikke veldig vanskelig og finne, men å finne ut hvor lang den skulle være og hvilke virkemidler som måtte være med var vanskeligere avgjørelser og ta. Problemene diskuterte vi i gruppa, og prøvde og ikke bruke så mye tid på det. Vi ville heller konsentrere oss om å gjøre den digitale fortellingen best mulig.

Arbeidsoppgavene fordelte vi greit i gruppa. Alle tre samarbeidet greit med å skrive handlingen. Fordelingen av innspillingsoppgavene ble nokså klare da Håkon måtte melde fravær da vi spilte inn. Christine ble fortelleren, og jeg ble gutten i fortellingen.

Jeg ble selv ganske fornøyd med produktet vi viste fram på skolen onsdagen etter juleferien. Vi kunne sikkert bruk litt mer tid på å sette oss inn i de forskjellige rollene og prøvd å leve oss inn i fortellingen da vi spilte inn. Da hadde nok fortellingen blitt enda bedre. Vi fikk karakteren -5 på den digitale fortellingen, noe som er en helt ålreit karakter selv om jeg hadde håpet på en ren femmer.

Resten av klassen hadde også lagd digitale fortellinger. Det var flere temaer vi kunne velge mellom. Jeg fikk inntrykket at de fleste valgte ”Møtet mellom ulike kulturer” og ”Materialisme”. De fleste fikk fram budskapet sitt godt, noe som jeg syntes er veldig viktig. Ett par av gruppene hadde lagd vekt på humor. Disse ble veldig morsomme. De andre hadde en mer ”streit” fortelling. Disse ble kanskje litt kjedelige i lengden.

Alt i alt er jeg fornøyd med arbeidet med den digitale fortellingen.

Bildene er tatt fra: http://digitalhistory.unl.edu/images/newweb1.jpg og http://eslpod.com/eslpod_blog/wp-content/uploads/2008/02/fragments_home_editor_letter_image1.gif

Tidenes vakreste dikt.

Vi skrev dette vakre diktet i en helt vanlig norsktime. Utfallet av oppgaven ble uhyre morsomt. Skrevet av Olve, Alex, Espen og Håvard.

En våt elv i Rio.

Våt elv
Det snør i nordlyset
Og legger flytende snø i skogen

En syngende gran legger sement
I et helt kontinent

Hvis kaffe gror i Stryn
Regner det i indre Østland

Inne i palmene er Brazil månen
Og rister langs himmelen

Hvis Norge er en gjedde,
er Brazil løs på copacabana?
Hvis Norge er Brazil,
er Brazil en vakende piraya?
Hvis lårhøner går med pæler,
skjer det likevel i den dypeste Rio

Nå er det Sør-Amerika
Og den norske månen
Sine muskler som stammer

Hvis Norge er resten av natten,
og sprenger tregrensenes skygge,
er sol i kram
Og karnevalet reiser seg
Under den finmaskede palmekronen


Bilde: Olve Productions